Aksjer og sparing

Gevinst ved realisasjon av aksjer er skattepliktig, og tap fradragsberettiget når aksjene eies av en privatperson.

Den vanligste form for realisasjon er salg av aksjen.

Gevinst og tap ved realisasjon av aksjer skal fra 2011 alltid tidfestes på handlesdato.

Inngangsverdien for aksjer anskaffet fra og med 2006 utgjør det beløp skattyteren har betalt for aksjen, tillagt anskaffelseskostnader, for eksempel kostnader til megler, gebyrer, forhandlinger, bedriftsgjennomgang og kontraktsutforming.

FIFU-prinsippet brukes for å avgjøre hvilke aksjer innenfor samme aksjeklasse som skal anses for å være realisert.

Har du solgt aksjer, vil opplysningene fra aksjonærregisteret gi skatteetaten grunnlag for å lage en beregning over gevinst eller tap.

Her har du et eksempel på forslag til tekst som du kan skrive i post 5.0 i selvangivelsen når du har hatt utgifter i forbindelse med aksjehandel.

Det stilles i utgangspunktet ingen formelle krav til organiseringen av en aksjespareklubb. Det er heller ingen krav eller grenser for hva som kan avtales mellom medlemmene.

Normalt vil en aksjeklubb ikke skattlegges på noen annen måte enn om privatpersoner investerer i aksjer hver for seg.

Aksjonærmodellen er betegnelsen på de regler som gjelder beskatningen når personlig aksjonær eier aksjer i et aksjeselskap.

Aksjonærer som omfattes av aksjonærmodellen er:

Aksjonærmodellen omfatter inntekter i form av gevinst (tap) og utbytte fra:

Utbytte omfatter enhver vederlagsfri overføring av verdier fra aksjeselskapet til aksjonær. Dette innebærer at utbytte kan være både penger, gjenstander, reiser mv.

For personlige aksjonærer inngår skattepliktig del av aksjeutbytte i alminnelig inntekt og skattlegges med en sats på 28 prosent.

For personlige aksjonærer inngår skattepliktig del av aksjegevinst i alminnelig inntekt og skattlegges med en sats på 28 prosent.

Skjermingen gjør at en del av gevinst og utbytte er skattefri. Skjermingen beregnes med utgangspunkt i et skjermingsgrunnlag og en skjermingsrente:

Inngangsverdien i aksjonærmodellen beregnes på sammen måte som skjermingsgrunnlaget, med to unntak:

Fritaksmetoden innebærer at selskapsaksjonærer som hovedregel fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer mv.

Selskap som omfattes av fritaksmetoden er:

Det er bare inntekter som er innvunnet direkte som følge av en kapitalinvestering som skal omfattes av fritaksmetoden, typisk utbytte og realisasjonsgevinst på aksjer og gevinst ved salg av andel i deltakerlignet selskap.

Etter hovedregelen om fradrag i skatteloven § 6-1 gis det bare fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt.

Fritaksmetoden er begrunnet i blant annet å hindre kjedebeskatning. Skal modellen gjelde aksjeinntekter fra hele verden, vil dette hensynet ikke alltid være like sterkt fordi selskapsinntektene flere steder beskattes lavt, eller ikke beskattes overhodet. Det er derfor vedtatt at fritaksmetoden ikke skal gjelde for:

Verdipapirfond er en fellesbetegnelse på en selvstendig formuesmasse som består av aksjer og/eller andre verdipapirer.

Hovedregelen er at valutagevinst er skattepliktig inntekt. Dette gjelder både gevinst oppstått i og utenfor næring. Tilsvarende gjelder for tap, altså er hovedregelen at valutatap er fradragsberettiget. Dette gjelder både tap oppstått i og utenfor næring.

Hovedregelen er at tapet skal fradragsføres og gevinsten skal inntektsføres i det år det skjer en full innfrielse, refinansiering, en nedbetaling, veksling, omklassifisering, eller en overdragelse av gjelden.

Valutagevinster og valutatap er ikke ferdigtrykket på den forhåndsutfylte selvangivelsen.

Dersom en person gir et lån til et selskap, skal det i mange tilfeller beregnes en ekstraskatt på lånerenter ut over et visst nivå. Reglene er gitt for å motvirke tilpasning i form av at for eksempel en personlig aksjonær låner penger til selskapet og mottar høye renter i stedet for å ta ut utbytte. Hvor høy lånerente en kan ta, uten at det blir ekstraskatt, er avhengig av den til enhver tid gjeldende skjermingsrenten. Skjerminsrenten fastsettes seks ganger i året og gjelder for to måneder.

Reglene rammer lån fra personlig skattyter til aksjeselskap, allmennaksjeselskap, og likestilt selskap som er omfattet av skatteloven § 10 (1). Bestemmelsene gjelder også utbetaling av renter fra deltakerlignet selskap.

Skjermingen skal beregnes på grunnlag av lånesaldo den 1. i hver måned. Skjermingsrenten fastsettes forskuddsvis for 2 måneder av gangen. Renten kunngjøres på www.skatteetaten.no.