Når du kjøper bolig må du betale 2,5 prosent av kjøpesummen i dokumentavgift til staten. Det er alt for mye, mener et flertall.

To av tre mot dokumentavgiften

I enundersøkelse Synovate utførte på vegne av Skattebetalerforeningen i juni, fremkom det at 67 prosent av de spurte mente dokumentavgiften var for høy. Dermed er dokumentavgiften, som er på 2,5 prosent av verdien på boligen ved salg, blant de desidert mest forhatte avgiftene.

Nå vil Norsk Eiendomsmeglerforbund (NEF) innføre et bunnfradrag på dokumentavgiften. Det skriver forbundet i en pressemelding.

- Dokumentavgiften utgjør en betydelig utgift for førstegangsetablererne i et allerede dyrt eiendomsmarked. De siste årene har vi hatt en sterk prisvekst og mange låner 100 prosent for å kjøpe boligen og betale dokumentavgiften. Det er usosialt når unge mennesker, eller for den saks skyld foreldre som må kjøpe ny bolig på grunn av samlivsbrudd, i (ny-)etableringsfasen tvinges til å lånefinansiere skatt, mener Christian Dreyer, leder i NEF.

- Bunnfradrag er et bidrag til løsningen. Prinsippet om bunnfradrag er velkjent fra annen skattlegging og vil på en god måte ta hensyn til de svakest stilte gruppene som i dag rammes hardest av dokumentavgiften, sier Dreyer.

Forslaget har, ifølge undersøkelsen utført av Skattebetalerforeningen, bred støtte i befolkningen. Også Skattebetalerforeningen stiller seg positiv til forslaget.

- Vi støtter forslaget fra Norges Eiendomsmeglerforbund om å innføre et bunnfradrag. Dette vil være en god begynnelse for å fjerne hele avgiften over tid, sier Jon H. Stordrange, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen.

Les også: Dokumentavgiften består

Les også: Dokumentavgiften må reduseres

Ifølge forslaget fra NEF vil det være mulig å spare flere titusentalls kroner dersom man innfører et bunnfradrag - avhengig av hvor stort et slikt fradrag blir.

I 2007 fikk staten inn omtrent 5,5 milliard kroner i dokumentavgift.