TAR IKKE ALLE: Ifølge skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen slipper mange skattesnyltere unna.

Foto: Skatt Øst

Skattejegeren

Han var med på å rulle opp den store avsløringen av taxijukset i hovedstaden. Legene og tannlegene i Oslo har også fått stifte bekjentskap med ham. Men han mener at langt flere burde vært kontrollert, for det kan skjule seg en skattesnyter bak mange ærlige ansikter.

Få nyheter fra Skattebetaleren på e-post

- Jeg tror det ligger mye i det gamle ordtaket: "Anledning gjør tyv." Generelt sett har vi nok en høyere moralsk sperre når det gjelder vinningskriminalitet som rammer enkeltpersoner enn den som rammer større foretak og staten. Vi ser jo det i selvangivelsene. Det er vanskelig for folk flest å jukse fordi mye av informasjonen er forhåndsutfylt, men på poster i selvangivelsen hvor vi ikke har fått inn lønnsoppgaver eller bankoppgaver ser vi at det unndras store beløp i skatt. Så jeg tror det som hindrer veldig mange i å snyte på skatten er at de ikke har anledning til det og hvor risikoen for å bli tatt er stor, sier Jan-Egil Kristiansen til Skattebetaleren.

- Du høres veldig kynisk ut når du sier det på denne måten.

- Nja. Jeg vil vel heller kalle meg realist. All erfaring vi sitter på tilsier at det er slik det er. Samtidig ser vi jo at de største beløpene og det mest systematiske skattesviket er blant næringsdrivende hvor mulighetene for å jukse er mye større.

- Stort samfunnsproblem

- En undersøkelse Synovate gjorde for Skattebetalerforeningen i fjor viste at 98 prosent ville oppgi riktige opplysninger på selvangivelsen, en prosent ville bevisst oppgi feil informasjon og en prosent vurderte det. Hvordan samsvarer det med det bildet du skisserer?

- Det er ikke bare en prosent som bevisst jukser, det stemmer ikke med våre erfaringer. Spørreundersøkelser er nok ikke helt pålitelige når det gjelder slike spørsmål hvor man vil sette seg selv i et dårlig lys.

- Hvor mange vil du anslå at jukser da?

- Det har vi ikke noe klart anslag på i Norge, men det er høyere enn en prosent. I Sverige opererer man med et skattegap på fem prosent, og overført til Norge ville det i så fall utgjøre 125 milliarder kroner. Det er ingen grunn til å tro at problemet er veldig mye mindre i Norge enn i Sverige. Uansett mener vi det unndras mange milliarder fra beskatning, og da er det et stort et samfunnsproblem.

Opplevd risiko viktigere enn reell

- Påvirkes du/dere av disse erfaringene når dere går til nye undersøkelser? Er dere forutinntatt?

- Nei, når vi gjør våre undersøkelser har vi ikke dømt noen på forhånd. Forhåpentligvis gjør vi jobben vår med et åpent sinn, og prøver så godt vi kan å være profesjonelle. Jobben vår er å sørge for at alle betaler riktig skatt, ikke å få inn mest mulig skatt. Vi skal ikke ha cowboyer i Skattekrim som kjører over folk. Det er heller slik at våre folk synes det kan være tungt når de må gjøre en jobb som fører til personlige tragedier for den eller de som blir undersøkt. Mange av sakene våre dreier seg om store beløp, og som vil kunne medføre personlig konkurs og fengselsstraff.

- Hvor stor risiko er det for å bli tatt?

- Vi kan skille mellom opplevd risiko og reell risiko. Skattebetalernes opplevde risiko for å bli tatt er minst like viktig som den reelle risikoen. Derfor er det viktig for oss å statuere eksempler og at det får konsekvenser når man blir tatt for alvorlige forhold, noe som vil øke den opplevde risikoen.

- Jobben ut mot media er altså vel så viktig som selve jobben med å ta skattesyndere?

- Det er viktig å vise at vi tar tak i saker, spesielt større saker. Ringvirkningene er at flere følger reglene. Samtidig ser vi at offentligheten og stigmatiseringen rundt det å bli tatt i mange tilfeller nesten er verre enn selve straffen. Tidligere ble skatteunndragelser sett litt mildt på, slik har det ikke vært de siste årene.

Mange slipper unna

Ifølge Skattekrim-sjefen er det mange skattesnyltere som slipper unna - rett og slett fordi man ikke har kapasitet nok. Derfor er Kristiansen frisk når det gjelder løfter om hvor mye ekstra skattekroner det er mulig å få inn dersom man investerer mer i avdelingen hans.

- Her kan det være mye å hente. Det kommer inn flere saker enn vi har kapasitet til å ta, og vi må stadig prioritere bort saker. Jeg vil derfor si at jeg ikke har noen problemer med å garantere minst ti kroner tilbake for hver ekstra krone investert i skattekrim. Hadde jeg lovet en tilsvarende avkastning på pengene som privatperson, hadde jeg sikkert fått Økokrim på nakken, sier Kristiansen.

Dette er en redigert versjon av et intervju som stod på trykk i Skattebetaleren 01/2012.