
Ansatte skal kunne motta gaver til en verdi av en tusenlapp. Det er et av regjeringens få skattetiltak i revidert nasjonalbudsjett.
- Samlet bruker vi nå nesten 130 milliarder kroner fra oljeinntektene for å sikre folks arbeidsplasser. Vi styrker kommuneøkonomien, vi øker antallet studieplasser og setter inn flere arbeidsmarkedstiltak, uttalte finansminister Kristin Halvorsen da hun la fram revidert nasjonalbudsjett fredag.
Men skattetiltakene var få. Regjeringen går inn for å heve verdien av skattefrie gaver i ansettelsesforhold fra 600 til 1000 kroner fra og med i år.
Men samtidig ønsker regjeringen å begrense muligheten til å gi de ansatte gavekort i stedet for fysiske gaver.
Totalt vil økningen i skattefrie gaver koste staten 30 millioner kroner i inntekter. Økt gavebeløp er dermed det største skattekuttet regjeringen presenterer i revidert nasjonalbudsjett.
Skatteetaten har tidligere ved ligningen avrundet beløp til nærmeste hundre- eller tusenlapp. De fleste avrundingsregler er for lengst fjernet. Nå forsvinner de aller siste.
Med dagens teknologi er det ikke lenger behov for slike avrundinger. Skattyterne skal ifølge Finansdepartementet tjene rundt 4 millioner kroner på at avrundingen fjernes.
Ellers foreslås disse endringene i skatter og avgifter:
Det blir redusert elavgift for flere fjernvarmeprodusenter.
Grunnlaget for okumentavgiften ved innløsning av festetomter reduseres.
Vann og jus/råsaft av frukt og bær fritas fra avgiften for alkoholfrie drikkevarer.
Innsnevring av hvilke organisasjoner som man kan gi gaver til med skattefradrag.
Endring i treprosentregelen i fritaksmetoden.
Konsernbidrag til eller fra særskattepliktige selskaper, som ikke gir fradragsrett for giveren, gjøres skattefrie for mottakeren.
Eksportutvalget for fisk fritas for beskatning.
Sektoravgiftene til Kredittilsynet økes.
Samtidig arbeides det med å klargjøre de skatte- og avgiftsmessige forholdene for hestebransjen.
Det jobbes også med å endre den skattemessige håndteringen av oppstart av bedrifter, blant annet hvordan underskudd i årene før du får godkjent aktiviteten som næring skal behandles.
Høyre mener regjeringen med forslaget til revidert nasjonalbudsjett vender det døve øret til norske småbedrifters behov.
- Høyre mener Regjeringen må bruke hele verktøykassa for å trygge jobbene og sikre at Norge kommer styrket ut av krisen. Derfor vil Høyre foreslå lavere arbeidsgiveravgift, mer bedriftsintern opplæring og mer penger til høyere utdanning og forskning, sier partiets finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner.
Han får støtte fra Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein:
- Regjeringen bruker ikke mulighetene som finanskrisen gir oss til å satse på fremtiden. Hverken i form av å legge mer til rette for vekst i små og mellomstore bedrifter eller skattelette til folk flest, sier han.
Administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen er ikke udelt negativ til at det kommer få endringer i revidert nasjonaltbudsjett.
- Revidert skal ikke være en omkamp om statsbudsjettet slik at langsiktigheten blir skadelidende, sier han, men legger til at han likevel er skuffet.
- I dagens økonomiske situasjon kunne vi ha ventet langt mer. Renten kan snart ikke settes lenger ned, og da burde man gitt visse skatte- eller avgiftslettelser for å stimulere privat etterspørsel ytterligere og dermed holde arbeidsledigheten på et lavere nivå, sier Stordrange.
Blir det skatteøkninger, skal næringslivet skjermes. Det mener næringsminister Trond Giske må være et soleklart krav.
Seks av ti har BSU-konto - og kvinnene er i klart flertall. Les hvordan du kan bruke BSU-kontoen best.
De store byene i Norge må se seg slått. Det er i en bitteliten kommune på Vestlandet du må betale mest i eiendomsskatt.
Ropene om å skattlegge de rike hardere blir stadig høyere. Men hva skal det være godt for?
Det er vanskeligere for unge å få boliglån, viser nye tall. Da bør de stimuleres til å spare.