Finansminister Kristin Halvorsen må gjøre omfattende endringer i formuesskatten dersom den virkelig skal treffe de rike, mener Terje Hansen, professor ved NHH.

Foto: SV

Foreslår drastiske endringer

Den omstridte formuesskatten er moden for endring - uansett utfall av valget. Tre av Norges mest respekterte akademikere har klare meninger om hvordan skatten bør innrettes dersom den fortsatt skal få leve.

De tre professorene Terje Hansen, Lars Fallan og Steinar Strøm er nemlig enige om at formuesskatten treffer dårlig. Svært dårlig.

Vil gi aksjerabatt

Hansen, som er professor emeritus ved NHH, mener det spesielt er behov for å se på verdsettelsesreglene.

- Verdsettelsesreglene rammer skjevt, og jeg kunne tenke meg en endring av regelverket slik at eiendeler som for eksempel børsnoterte aksjer og andre formuesobjekter, som i dag verdsettes til 100 prosent av virkelig verdi, får en verdsettelse på 50 prosent av virkelig verdi.

Millionfradrag

Problemet er, ifølge professoren, at man har regler som er svært "snille" for eiendom. Det medfører at det er lett å gjemme bort formuer i eiendom. Samtidig som Hansen vil likestille børsnoterte aksjer og eiendom i større grad, foreslår han også at det kun skal gis fradrag for halvparten av gjelden.

- Dette kombinert med en heving av bunnfradraget vil i stor grad være med på å gjøre formuesskatten mer treffsikker.
- Hvor høyt ser du for deg at bunnfradraget kan være?
- Det er ikke noe i veien for å heve det til 1-2 millioner kroner, sier Hansen.

Lavere satser

Hansen får følge av Strøm, professor i økonomi ved Universitetet i Torinio, som også ivrer for langt høyere bunnfradrag.

- I en forbedret formuesskatt bør aksjer og eiendommer/boliger være verdsatt til markedspriser. En slik utvidet formuesskatt bør ha lavere satser enn i dag og et større bunnfradrag, skriver Strøm i en e-post til Skattebetaleren.

- Med et utvidet skattegrunnlag bør det være mulig med større endringer, både i bunnfradrag og satser, skriver Strøm videre.

- Vesentlige innvendinger

I Trondheim sitter Fallan og har samme inngangsvinkel som sine kolleger lengre sør.

- Jeg har et pragmatisk forhold til formuesskatten, og tror at debatten om denne skatten kan være utløst av at 80-prosent-regelen er opphevet med virkning fra 2009. Hvis vi først skal ha formuesskatt har jeg noen vesentlige innvendinger, sier Lars Fallan, professor ved Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH). Han underviser i skatterett ved TØH og i skatteøkonomi ved NHH i Bergen.

- Innvendingene mine går for det første på hvilke formuesobjekter som skal være med, altså som skal skattlegges. Her er det blant annet unntak for kapitalisert verdi av pensjonsrettigheter. Dernest ser vi at dagens system innebærer en skattemessig favorisering av enkelte formuesobjekter som for eksempel hytte og bolig.

Fallan mener at dette medfører at skattegrunnlaget for formuesskatten dermed blir helt feil.

Medvirker til bobler

- Det er et poeng for meg at dersom vi skal ha denne skatten, da skal utformingen virke nøytralt. Nå har skatten prisvirkninger i markedet fordi den er med på å favorisere enkelte formuesobjekter. Det ser vi ved at skattefavoriseringen blant annet av boliginvesteringer bidrar til implisitte skatter i form av prisøkninger på boliger, sier Fallan.

- Disse implisitte skattene er lik for alle kjøpere uansett hvilken skatteevne de måtte ha. Det er ikke en spesielt rettferdig "skatt". I tillegg kan denne skattefavoriseringen bidra til å skape nye boligbobler. Vi har sett en overinvestering i boliger som følge av at de er gunstig behandlet i skattesystemet, og det har hatt en klar prisvirkning, mener professoren.

- Hva er arbeidende kapital?

Skillet mellom arbeidende og ikke-arbeidende kapital som en rekke organisasjoner prøver å innføre i formuesskatten har han problemer med å forstå.

- Jeg har vanskelig for å forstå dette skillet - det er ikke et fornuftig skille og det reduserer nøytraliteten, sier Fallan.

- Jeg er en stor tilhenger av høye bunnfradrag - vel å merke dersom man får synliggjort de reelle formuene. Dersom man får på plass reelle verdier og slutter å favorisere enkelte formuesobjekter vil formuesskatten i større grad ramme de rike. Langt på vei gjør den ikke det i dag, til tross for Kristin Halvorsens forsikringer om at den gjør det.

- Rammer superrikingene

Også Hansen ved NHH mener at de foreslåtte endringene vil ramme de rikeste hardere enn dem med normale formuer.

- Jeg er en motstander av formuesskatt, men som en konsekvens av skattereformen vil ingen av de virkelig rike betale skatt dersom man nå fjerner formuesskatten. Dette skyldes at mange av de super-rike i overskuelig fremtid ikke vil ha skattepliktig inntekt. Derfor mener jeg det er viktig å opprettholde formuesskatten, slik at de med store formuer faktisk betaler skatt, sier Terje Hansen, professor emeritus ved NHH.