Sommerens største debatt på de mange festivaler landet rundt er om de frivillige må betale skatt av festivalpasset og andre ytelser de mottar for innsatsen.
Lise Halvorsen, informasjonsdirektør i Skatteetaten, satte mange sinn i kok da hun i sommer uttalte at både kontantlønn og naturalytelser i forbindelse med festivaler er skattepliktige. Og er det først en skattepliktig ytelse, må det også beregnes arbeidsgiveravgift.
Få nyheter fra Skattebetaleren i din innboks
Artikkelen som skapte ballade, stod å lese på nettopp musikknettstedet ballade.no. Og her var Halvorsen kategorisk i sine uttalelser:
- Det er ingen særregler for festivalarrangører eller for de som arbeider for festivalarrangørene, sier Lise Halvorsen, informasjonsdirektør i Skatteetaten.
Vi tar utgangspunkt i at festivalarrangøren driver vanlig kommersiell virksomhet, altså at vi ikke snakker om en skattefri organisasjon. Hvis det siste er tilfelle, er grensene for å måtte betale skatt høyere.
Kort oppsummert er reglene da:
Du får festivalpass som naturalytelse, altså «lønn» for å være frivillig. Det er usikkert om det i det hele tatt er mulig å regne dette som en skattepliktig ytelse. Dette forutsetter først og fremst at du som frivillig faktisk har mulighet til å gå på konsert. Vanlige regler om verdsettelse gjelder. Det vil si at det skal fratrekkes en rimelig rabatt på festivalpasset, på lik linje med vanlig personalrabatt som gjelder for ansatte andre steder (for eksempel klesbutikker).
Hvis festivalpasset er skattefritt, er det også skattefritak for mat. Men det er ikke fritak for arbeidsgiveravgift (forutsatt kommersiell aktør) hvis det
først anses som en i prinsippet skattepliktig ytelse.
Et eksempel kan være med på å synliggjøre hva som er konsekvensen:
Mari har meldt seg som frivillig på en festival som varer i fire dager. Hun jobber i tre av dagene, og har en dag fri til å få med seg forskjellige konserter.
Festivalpasset koster 2.500 kroner, men ettersom hun bare kan bruke det en dag er verdien av passet maksimalt 625 kroner for henne. I tillegg kan hun altså få passet rabattert, noe vi ikke har tatt hensyn til her. Den skattepliktige ytelsen er maksimalt 625 kroner, noe som er under grensen på 1.000 kroner - og dermed ikke
skattepliktig.
Denne grensen på 1.000 kroner gjelder dersom det er en vanlig kommersiell virksomhet som driver festivalen. Dersom det er en skattefri organisasjon er grensen 4.000 kroner, noe som i praksis vil si at frivillige som jobber på denne type festivaler ikke skattlegges så lenge eneste belønning er festivalpass.
Festivalarrangøren må betale arbeidsgiveravgift av festivalpasset. Grunnen til det er at selv om beløpet er skattefritt for Mari på grunn av beløpsgrensen,
er det likevel i prinsippet en skattepliktig ytelse. (En gruppe skattefrie organisasjoner, de som er veldedige eller allmennnyttige, for eksempel idrettslag, slipper
i visse tilfelle å betale arbeidsgiveravgift.)
Etter at det har blitt mye støy rundt reglene, har departementene varslet at de vil vurdere reglene, og det kommer en uttalelse som forhåpentligvis klargjør situasjonen.
Lise Halvorsen, informasjonsdirektør
i Skatteetaten, satte mange
sinn i kok da hun i sommer
uttalte at både kontantlønn og naturalytelser
i forbindelse med festivaler er
skattepliktige. Og er det først en skattepliktig
ytelse, må det også beregnes
arbeidsgiveravgift.
Artikkelen som skapte ballade, stod
å lese på nettopp musikknettstedet
ballade.no. Og her var Halvorsen kategorisk
i sine uttalelser:
- Det er ingen særregler for festivalarrangører
eller for de som arbeider
for festivalarrangørene, sier Lise
Halvorsen, informasjonsdirektør i
Skatteetaten.
Men hvordan er egentlig reglene?
Vi tar utgangspunkt i at festivalarrangøren
driver vanlig kommersiell
virksomhet, altså at vi ikke snakker
om en skattefri organisasjon. Hvis det
siste er tilfelle, er grensene for å måtte
betale skatt høyere.
Kort oppsummert er reglene da:
Du får festivalpass som naturalytelse,
altså «lønn» for å være frivillig.
Det er usikkert om det i det hele tatt
er mulig å regne dette som en skattepliktig
ytelse. Dette forutsetter først og
fremst at du som frivillig faktisk har
mulighet til å gå på konsert. Vanlige
regler om verdsettelse gjelder. Det vil
si at det skal fratrekkes en rimelig rabatt
på festivalpasset, på lik linje med
vanlig personalrabatt som gjelder for
ansatte andre steder (for eksempel
klesbutikker).
Hvis festivalpasset er skattefritt, er
det også skattefritak for mat. Men det
er ikke fritak for arbeidsgiveravgift
(forutsatt kommersiell aktør) hvis det
først anses som en i prinsippet skattepliktig
ytelse.
Et eksempel kan være
med på å synliggjøre hva
som er konsekvensen:
Mari har meldt seg som frivillig på
en festival som varer i fire dager. Hun
jobber i tre av dagene, og har en dag
fri til å få med seg forskjellige konserter.
Festivalpasset koster 2.500 kroner,
men ettersom hun bare kan bruke
det en dag er verdien av passet maksimalt
625 kroner for henne. I tillegg
kan hun altså få passet rabattert, noe
vi ikke har tatt hensyn til her. Den
skattepliktige ytelsen er maksimalt
625 kroner, noe som er under grensen
på 1.000 kroner - og dermed ikke
skattepliktig.
Denne grensen på 1.000 kroner
gjelder dersom det er en vanlig kommersiell
virksomhet som driver festivalen.
Dersom det er en skattefri
organisasjon er grensen 4.000 kroner,
noe som i praksis vil si at frivillige som
jobber på denne type festivaler ikke
skattlegges så lenge eneste belønning
er festivalpass.
Festivalarrangøren må betale arbeidsgiveravgift
av festivalpasset.
Grunnen til det er at selv om beløpet
er skattefritt for Mari på grunn av beløpsgrensen,
er det likevel i prinsippet
en skattepliktig ytelse.
(En gruppe skattefrie organisasjoner,
de som er veldedige eller allmennnyttige,
for eksempel idrettslag, slipper
i visse tilfelle å betale arbeidsgiveravgift.)
Hva skjer så videre?
Etter at det har blitt mye støy rundt
reglene, har departementene varslet
at de vil vurdere reglene, og det kommer
en uttalelse som forhåpentligvis
klargjør situasjonen.Lise Halvorsen, informasjonsdirektør
i Skatteetaten, satte mange
sinn i kok da hun i sommer
uttalte at både kontantlønn og naturalytelser
i forbindelse med festivaler er
skattepliktige. Og er det først en skattepliktig
ytelse, må det også beregnes
arbeidsgiveravgift.
Artikkelen som skapte ballade, stod
å lese på nettopp musikknettstedet
ballade.no. Og her var Halvorsen kategorisk
i sine uttalelser:
- Det er ingen særregler for festivalarrangører
eller for de som arbeider
for festivalarrangørene, sier Lise
Halvorsen, informasjonsdirektør i
Skatteetaten.
Men hvordan er egentlig reglene?
Vi tar utgangspunkt i at festivalarrangøren
driver vanlig kommersiell
virksomhet, altså at vi ikke snakker
om en skattefri organisasjon. Hvis det
siste er tilfelle, er grensene for å måtte
betale skatt høyere.
Kort oppsummert er reglene da:
Du får festivalpass som naturalytelse,
altså «lønn» for å være frivillig.
Det er usikkert om det i det hele tatt
er mulig å regne dette som en skattepliktig
ytelse. Dette forutsetter først og
fremst at du som frivillig faktisk har
mulighet til å gå på konsert. Vanlige
regler om verdsettelse gjelder. Det vil
si at det skal fratrekkes en rimelig rabatt
på festivalpasset, på lik linje med
vanlig personalrabatt som gjelder for
ansatte andre steder (for eksempel
klesbutikker).
Hvis festivalpasset er skattefritt, er
det også skattefritak for mat. Men det
er ikke fritak for arbeidsgiveravgift
(forutsatt kommersiell aktør) hvis det
først anses som en i prinsippet skattepliktig
ytelse.
Et eksempel kan være
med på å synliggjøre hva
som er konsekvensen:
Mari har meldt seg som frivillig på
en festival som varer i fire dager. Hun
jobber i tre av dagene, og har en dag
fri til å få med seg forskjellige konserter.
Festivalpasset koster 2.500 kroner,
men ettersom hun bare kan bruke
det en dag er verdien av passet maksimalt
625 kroner for henne. I tillegg
kan hun altså få passet rabattert, noe
vi ikke har tatt hensyn til her. Den
skattepliktige ytelsen er maksimalt
625 kroner, noe som er under grensen
på 1.000 kroner - og dermed ikke
skattepliktig.
Denne grensen på 1.000 kroner
gjelder dersom det er en vanlig kommersiell
virksomhet som driver festivalen.
Dersom det er en skattefri
organisasjon er grensen 4.000 kroner,
noe som i praksis vil si at frivillige som
jobber på denne type festivaler ikke
skattlegges så lenge eneste belønning
er festivalpass.
Festivalarrangøren må betale arbeidsgiveravgift
av festivalpasset.
Grunnen til det er at selv om beløpet
er skattefritt for Mari på grunn av beløpsgrensen,
er det likevel i prinsippet
en skattepliktig ytelse.
(En gruppe skattefrie organisasjoner,
de som er veldedige eller allmennnyttige,
for eksempel idrettslag, slipper
i visse tilfelle å betale arbeidsgiveravgift.)
Hva skjer så videre?
Etter at det har blitt mye støy rundt
reglene, har departementene varslet
at de vil vurdere reglene, og det kommer
en uttalelse som forhåpentligvis
klargjør situasjonen.
Revidert statsbudsjett ble lagt frem tirsdag 15. mai. Her er endringene i skatteopplegget.
Ny ordning fra i år gjør at skatteoppgjøret nå kommer når det er ferdig. Mange næringsdrivende kan dermed få oppgjøret tidligere enn før.
Flere titalls tusen pensjonister kan forvente seg en ubehagelig overraskelse når skatteoppgjøret kommer.
Med et pennestrøk kan regjeringen sørge for at vi kommer til å se en kraftig økning i eiendomsskatten de neste årene.
Altinn viser på nytt store svakheter. Det er på tide å gjøre seg mindre avhengig av tjenesten.