En prosent av oss leverte selvangivelsen vel vitende om at opplysningene som stod der var feil - og at feilen førte til at de ville få tilbake mer penger enn de hadde krav på.
En undersøkelse Synovate har utført på vegne av Skattebetalerforeningen viste at en prosent oppgav at de bevisst ville snyte på skatten. Det utgjør knappe 40.000 skattebetalere. Samtidig uttalte ytterligere en prosent at de vurderte å snyte på skatt en ved å bevisst oppgi feil opplysninger i selvangivelsen.
Følg Skattebetaleren på Facebook
De aller, aller fleste av oss gav imidlertid riktige opplysninger i selvangivelsen. 98 prosent svarte at de ikke bevisst kom til å gi feilaktige opplysninger i selvangivelsen. Samtidig viste undersøkelsen at 95 prosent aldri har gitt feil opplysninger med vilje i selvangivelsen.
I 2008 viste en lignende undersøkelse at 86 prosent ikke hadde gitt feil opplysninger i selvangivelsen. Tallene viser altså at vi vil være lovlydige, og at det kun er et fåtall av oss som faktisk bevisst snyter på skatten.
På grunn av at Skatteetaten får inn mange opplysninger om din økonomi fra tredjeparter som for eksempel banker, arbeidsgivere og lignende, er det heller ikke så mange steder i selvangivelsen man kan jukse med tallene.
Undersøkelsen tok også for seg hva befolkningen tror om skattemyndighetene og kontrollen som er rundt selvangivelsen. Og selv om bare en prosent vil snyte på skatten, mener 42 prosent at sannsynligheten for at feil i selvangivelsen blir oppdaget er minimal.
Det er spesielt unge menn som ikke tror feil blir oppdaget. Hele 50 prosent av de spurte mennene mellom 15 og 39 år har ikke tro på at feil blir oppdaget, mens 32 prosent av dem tror skattemyndighetene finner feilen.
Det er også i denne gruppen vi finner dem som oftest er villig til å ta en liten snarvei når det gjelder inntekter og fradrag, viser undersøkelsen. Hele 29 prosent av menn mellom 15 og 39 mener at det er helt greit å la være å oppgi en ekstrainntekt på 5.000 kroner på selvangivelsen. I den samme aldersgruppen mener 14 prosent at det er greit å føre opp et fradrag på 5.000 som man strengt tatt ikke har krav på.
Videre viser undersøkelsen at veldig mange har liten tro på at den forhåndsutfylte selvangivelsen er korrekt. Ifølge undersøkelsen mener 1 av 3 at de kun i liten grad eller til en viss grad tror selvangivelsen er feilfri når de får den.
Undersøkelser utført av Riksrevisjonen viser også at risikoen for feil i selvangivelsen er til stede, både feil som rammer deg som skattebetaler og feil som fører til at Skatteetaten ikke får inn de pengene de skal.
Samtidig som mange av oss tror det er feil i selvangivelsen, viser undersøkelsen at vi ikke tror feilene blir rettet av Skatteetaten. Halvparten av de spurte i undersøkelsen sier at de ikke tror skattemyndighetene vil rette eventuelle feil hverken feil i favør av dem selv eller feil i disfavør av dem selv.
Revidert statsbudsjett ble lagt frem tirsdag 15. mai. Her er endringene i skatteopplegget.
Ny ordning fra i år gjør at skatteoppgjøret nå kommer når det er ferdig. Mange næringsdrivende kan dermed få oppgjøret tidligere enn før.
Flere titalls tusen pensjonister kan forvente seg en ubehagelig overraskelse når skatteoppgjøret kommer.
Med et pennestrøk kan regjeringen sørge for at vi kommer til å se en kraftig økning i eiendomsskatten de neste årene.
Altinn viser på nytt store svakheter. Det er på tide å gjøre seg mindre avhengig av tjenesten.