Arveavgiften skal reduseres for folk flest. Men det blir også skjerpelser - for arv av ikke-børsnoterte aksjer, slik at statens inntekter blir som før.
Regjeringen varslet tidlig at det vil komme endringer i arveavgiften i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, som legges fram i oktober. Kilder Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) har snakket med kommer nå med noen detaljer av hva vi kan vente oss.
Regjeringen vil ikke redusere statens inntekter fra arveavgiften, som i dag ligger på rundt 2,7 milliarder kroner. Men de vil kutte i avgiften for folk flest.
Dette gjøres trolig ved at bunnfradraget i arveavgiften økes, samtidig som selve avgiften reduseres.
Skattebetalerforeningen er positiv til at bunnfradraget nå blir hevet.
- Dette har ikke blitt justert siden 2003, mens for eksempel boligprisene har økt kraftig de siste årene. Manglende regulering av bunnfradraget har dermed utgjort en automatisk avgiftsskjerpelse, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen.
Han er imidlertid ikke like fornøyd med at regjeringen varsler at myndighetene skal ta inn like mye i avgift også etter omleggingen.
- Vi mener at økte bunnfradrag bør være et førsteskritt mot en avvikling av hele arveavgiften. Denne gir kun 2,7 milliarder i inntekt til det offentlige hvert år og oppfattes som urettferdig fordi man lett kan redusere eller unngå avgiften ved god planlegging av arveoppgjørene, sier han.
Regjeringen legger opp til at det blir skjerpet arveavgift på andre områder. Blant annet vil de som arver ikke-børsnoterte aksjer oppleve en kraftig avgiftsøkning. Disse aksjene har nemlig hatt en kraftig avgiftsrabatt, ettersom man kun har regnet avgift av en tredel av markedsverdi.
- Arvtakere av familieeide bedrifter risikerer en avgiftsskjerpelse, noe som vil utvanne det økonomiske fundamentet for en del småbedrifter, sier Stordrange.
Regjeringen jobber også med å tette smutthull i arveavgiftsloven, for å gjøre det vanskeligere å overføre store verdier uten at det blir betalt arveavgift.
En undersøkelse gjennomført av Synovate MMI for Skattebetalerforeningen i juni viser at 64 prosent synes at arveavgiften er for høy. Personer med middels inntekt er mest kritiske til arveavgiften.
SVs lederkandidat Heikki Holmås foreslår å gjøre livet tøffere for "eiendomsspekulanter" som eier flere boliger.
Skattedirektoratet har beregnet hvor mye du vil tjene i år, hvor mye gjeld du har, hvilken formue du har og hvor mye du betaler i renter.
Sparer du penger i BSU øker sjansen kraftig for å få et veldig hyggelig skatteoppgjør året etter.
Er det riktig skatt eller høyest skatt som er målet for Skattedirektoratet, spør Rolf Lothe, advokatfullmektig i Skattebetalerforeningen.
Adm.dir. i Bedriftsforbundet Lars-Erik Sletner mener arveavgiften bør fjernes.
2012 er året da Skatteetaten skal gå nullskattyterne i sømmene. Skatt øst begynte tidlig.