
Selv om dine nære gikk bort i fjor, kan du likevel bruke de gunstige 2009-reglene for arveavgiften. Da må du be om offentlig skifte.
AV KENNETH KVALVIK
Det er ingen tvil om at folk har bitt seg merke i omleggingen av arveavgiften fra 2009. Et kraftig økt bunnfradrag og lavere avgiftssatser gjør at arveregningen blir kraftig redusert.
Ved å kreve offentlig skifte i 2008, kunne du benytte deg av de nye reglene. Årsaken er at avgiftsreglene for tidspunktet for det offentlige skiftet vil bli benyttet.
På grunn av saksbehandlingstid, ble sakene skjøvet over til 2009. Nye arveregler fikk uvanlig mange til å søke om offentlig skifte.
| Arveavgiften fra 2009 |
| » Fribeløpet økes fra 250.000 til 470.000 kroner. » Avgiftssatsen reduseres fra til 6 prosent for barn og foreldre, og fra 10 til 8 prosent for andre mottakere (som barnebarn). » Innslagspunktet for høy sats økes fra 550.000 til 800.000 kroner, satsene halveres fra 20 til 10 prosent for barn og foreldre. For andre mottakere halveres satsen fra 30 til 15 prosent. |
Men det gikk slett ingen tidsfrist ut ved nyttår for dødsfall i 2008.
- Det er en sperrefrist på tre år for når du kan begjære offentlig skifte. Men i spesielle tilfeller kan tingretten også foreta offentlig skifte etter den tid, sier professor Peter Lødrup ved Universitetet i Oslo.
Skal du be om offentlig skifte, er det imidlertid et uomtvistelig krav:
- Hvis boet er oppgjort, er det jo ikke noe å begjære skifte av. Det betyr at dersom du allerede har sendt arvemeldingen til skattefogden og midlene er fordelte, så kan du ikke kreve offentlig skifte, sier Lødrup.
Lødrup understreker imidlertid at dere bør regne på hva dere sparer før dere begjærer offentlig skifte.
Du må i utgangspunktet betale 25 ganger rettsgebyret - 21.500 kroner i 2008.
I tillegg må du betale for et forberedende rettsmøte, der en dommer går gjennom arvesaken. Det koster 1.720 kroner.
Trolig blir det også oppnevnt en bobestyrer, som arvingene må betale for.
Det kan derfor bli omfattende utgifter ved et offentlig skifte - som dere må se opp mot hva dere kan spare i arveavgift.
Men det er fullt mulig å kutte også denne regningen. Dere kan begjære privat skifte igjen, etter at dere har fått klarsignal for offentlig skifte.
Det er arveavgiftsreglene som gjelder for når dere fikk privat skifte igjen som da vil benyttes.
Dere må da kun betale 10.750 kroner i rettsgebyr, så fremt bobestyrer ikke har startet behandlingen av saken.
Det er også i dag vanlig at offentlig skifte blir omgjort til privat skifte, fordi arvingene som har vært uenige om fordelingen av boet kommer til enighet seg imellom, og ikke lenger trenger noen bobestyrer.
Dere trenger ikke å begrunne en begjæring om offentlig skifte på noe vis. Men i begjæringen må dere skrive hvilket dødsbo det er snakk om, dere bør vedlegge dokumentasjon om avdøde, og beskrive hva som allerede er fordelt mellom arvingene, og hva som gjenstår å fordele.
Begjæringen sendes i brevs form til nærmeste tingrett.
- Det er nok at en av arvingene krever offentlig skifte, understreker Lødrup.
Enkelte steder må du betale inn sikkerhet for dekning av utgiftene på forhånd, før du får offentlig skifte. Dersom du går tilbake til privat skifte, vil du få tilbakebetalt de pengene du har krav på.
Det du skal være oppmerksom på, er at behandlingen av offentlig skifte kan ta lang tid - opp i over et år enkelte steder. Det kan dermed ta lang tid før du får tilgang til arven. Men med mange tusen kroner spart i arveavgift, kan det være svært lønnsomt å være tålmodig.
Blir det skatteøkninger, skal næringslivet skjermes. Det mener næringsminister Trond Giske må være et soleklart krav.
Seks av ti har BSU-konto - og kvinnene er i klart flertall. Les hvordan du kan bruke BSU-kontoen best.
De store byene i Norge må se seg slått. Det er i en bitteliten kommune på Vestlandet du må betale mest i eiendomsskatt.
Ropene om å skattlegge de rike hardere blir stadig høyere. Men hva skal det være godt for?
Det er vanskeligere for unge å få boliglån, viser nye tall. Da bør de stimuleres til å spare.