
Det kan være svært lønnsomt å sjekke at du er plassert i riktig skatteklasse. Det kan du nemlig tjene nesten 10.000 kroner på.
Det skilles mellom skatteklasse 1 og skatteklasse 2 når skatten skal beregnes.
Havner du i klasse 2, kommer du opptil 9.912 kroner bedre ut.
Er du enslig forsørger, har du rett til skatteklasse 2. For ektefeller vil valget av skatteklasse avhenge av begge ektefellenes inntekt. Skatteberegningen tar automatisk hensyn til den skatteklassen som er gunstigst for ektefellene.
Barn eller ei
Dersom dere giftet dere mellom 1. november 2005 og 31. desember 2006 blir dere ikke regnet som ektefeller skattemessig, men blir lignet på lik linje som enslige for inntektsåret 2006.
Dersom en av dere har ingen eller svært lav inntekt, vil det være lønnsomt å lignes i skatteklasse 2. Da må den ektefellen med lavest inntekt uttrykkelig kreve å bli lignet sammen med den andre.
For ektefeller uten barn fører et samlivsbrudd til at de blir lignet som to selvstendige skattytere i skatteklasse 1 for hele inntektsåret. Har de barn, fører et samlivsbrudd til at den ene eller begge blir betegnet som «enslig forsørger» med rett til skatteklasse 2. Skatteklasse 2 gis da for hele inntektsåret.
Samboere har ikke krav på klasse 2 selv om de forsørger den andre samboeren.
Eksempel:
Et ungt par hvor hun først studerer i fire år, og deretter får barn, og er hjemmeværende i to år - hele tiden uten inntekt. Er paret gift, vil han få klasse 2 som reduserer skatten med 9.912 kroner i 2006, til sammen rundt 60.000 kroner hvis en legger sammen besparelsen ved klasse 2 i alle de årene han er forsørger. Er de samboere, skatter han som enhver annen singel person.
Situasjonen er en annen hvis en av partene har barn fra før. Har samboerne ikke felles barn, men kun barn fra tidligere forhold, har de rett på skatteklasse 2 hvis de har hovedomsorg for barnet. Den retten faller bort dersom samboerne får felles barn eller inngår ekteskap.
Retten til skatteklasse 2 for inntektsåret 2006 opprettholdes dersom de giftet seg mellom 1. november 2005 og 31. desember 2006, forutsatt at de ikke har felles barn.
Valgfri formue
Hvem av ektefellene som fører eiendeler og gjeld i sin selvangivelse påvirker ikke den samlede skatten på formuen; den påvirker bare hvem av dere som har ansvaret for formuesskatten. Ektefeller har altså valgfrihet her.
Formuesklasse 2 er borte, slik at ektefeller får hvert sitt fribeløp, og øvrige innslagspunkt fordobles. For ektefeller betyr det at de må betale formuesskatt av den samlede del av formuen som overstiger 400.000 kroner. Satsen er 0,9 prosent av de neste 680.000 kronene og 1,1 prosent av det overskytende beløp.
For samboere kan det være penger å spare på å tenke korrekt føring av eiendeler og gjeld. Husk at det gjelder et bunnbeløp på 200.000 kroner per samboer som det ikke skal betales formuesskatt av.
Fordele fradragene
Ektefeller står fritt til å fordele visse fradrag, for eksempel fradrag for gjeldsrenter. Dette gjelder ikke samboere.
Skal gjeldsrentefradraget fordeles mellom samboere, må begge være forpliktet overfor banken eller andre kreditorer. Legg merke til at det er et vilkår at den av samboerne som krever fradraget faktisk har betalt rentene.
Hvis den ene betaler mer enn avtalen med banken skulle tilsi, fører det faktisk til at ingen av samboerne har krav på fradrag for disse rentene. For likevel å oppnå fradrag i en slik situasjon, bør det lages en samboeravtale som viser at samboerne er ansvarlige for lånet i samsvar med betaling av rente.
Siste gjennomgang30. april er det frist for å levere selvangivelsen. Da kan det være greit å få noen tips i siste liten. Derfor stilte advokat Gry Nilsen og advokatfullmektig Therese Karoline Gjerde til nettmøte her på Skatt.no. Du kan også lese spørsmål og svar fra vårt forrige nettmøte, tirsdag 17. april. |
Alt om selvangivelsen» Klart for skattejakt (29.03.2007) » Husk å betale skatten (30.03.2007) » Selvangivelsen i praksis (03.04.2007) » Fikk millioner i baksmell (06.04.2007) » Krøll med aksjene (06.04.2007) » Høyt skattet bolig (07.04.2007) » Mye nytt for aksjeeiere (10.04.2007) » Er du pendler? (11.04.2007) » Klag på skatten (12.04.2007) » Null fradrag for svart barnepass (12.04.2007) » Når noen faller fra (16.04.2007) » De viktige fradragene (18.04.2007) » Pass på grunnfondsbevisene (19.04.2007) » Er du i riktig skatteklasse? (20.04.2007) » Slik fører du private lån (23.04.2007) » Mye rot med aksjene (23.04.2007) » Frynsene i 2006 (25.04.2007) » Utsetter fristen for selvangivelsen (25.04.2007) » Trenger du mer tid? (30.04.2007) » Beregn skatten for 2006 (30.04.2007) |
Blir det skatteøkninger, skal næringslivet skjermes. Det mener næringsminister Trond Giske må være et soleklart krav.
Seks av ti har BSU-konto - og kvinnene er i klart flertall. Les hvordan du kan bruke BSU-kontoen best.
De store byene i Norge må se seg slått. Det er i en bitteliten kommune på Vestlandet du må betale mest i eiendomsskatt.
Ropene om å skattlegge de rike hardere blir stadig høyere. Men hva skal det være godt for?
Det er vanskeligere for unge å få boliglån, viser nye tall. Da bør de stimuleres til å spare.