Ved verdsettelse av aksjer i ikke børsnoterte selskaper settes arveavgiftsgrunnlaget til enten 30 % eller 100 % av den skattemessige formuesverdien til aksjeselskapet 1. januar det dødsfallet skjedde, eller for gaver det året råderetten gikk over til mottakeren. Det at arvingen overtar arvelaters inngangsverdi, og således arver en latent skatteforpliktelse siden den virkelige verdien ved overføringen er høyere, kompenseres det for i arveavgiftsgrunnlaget med 20 %.

Vennlig hilsen
Joachim K Johannessen
Skattebetalerforeningen

Ja. Dersom du har en firmabil som du bruker til og fra arbeid, kan du kreve fradrag for arbeidsreiser på vanlig måte. Fradraget fastsettes til kr 1,40 per km opp til 35000 km og kr 0,70 per km for det overskytende. Man må trekke fra et bunnbeløp på kr 12 800 kroner som ikke er fradragsberettiget.

Vennlig hilsen
Joachim K Johannessen
Skattebetalerforeningen

Selve det at du kjøper en bolig medfører ikke at du kan fradragsføre kostnader som relaterer seg til kjøpet. Det er først når du skal selge boligen at spørsmålet om skatteplikt/fradragsrett oppstår og hvilke kostnader som du da eventuelt kan trekke fra. Hvis du har eid boligen i mer enn ett år og brukt den som egen bolig i et av de to siste årene før du selger så vil en gevinst ikke være skattepliktig og du vil følgelig heller ikke få fradrag for tap. Men hvis et av de to ovennevnte vilkår om eiertid og brukstid ikke er oppfylt vil en gevinst ved salg være skattepliktig og et tap fradragsberettiget. Gevinsten fremkommer som differansen mellom utgangsverdi (salgssum) og inngangsverdi. Selve salgssummen skal fastsettes til salgssummen minus meglerprovisjon, annonser, takst o.l. Selve inngangsverdien skal inkludere kjøpesummen, dokumentavgift, tinglysningsgebyr, meglerkostnader, eventuelle påkostninger o.l

Vennlig hilsen
Joachim K Johannessen
Skattebetalerforeningen

Den enkleste måten for å finne ut om du får skatt til gode eller restskatt er å gå inn på skatteetaten.no hvor du finner et eget skatteberegningsprogram. Her kan du fylle inn alle inntekter, fradrag, formue og andre relevante opplysninger samt hvor mye som du har betalt i skatt i gjennom hele 2007. Du vil da få opplyst om du har skatt til gode eller om du må betale restskatt. Hvis du er lønnstaker eller pensjonist så vil det sammen med selvangivelsen kommer en foreløpig beregning av dine totale skatter og avgifter på bakgrunn av de opplysningene som fremkommer av den forhåndsutfylte selvangivelsen. Men det er jo ikke sikkert at alle opplysninger har kommet med der, så da må du hensynta dette ved vurderingen av om du får restskatt eller skatt tilgode.

Vennlig hilsen
Joachim K Johannessen
Skattebetalerforeningen

Jeg forutsetter at du har jobbet i Norge og inntektene dine er da skattepliktig til Norge. Hvorvidt du har betalt den skatten du skal, avhenger av hvor stort skattetrekk som din arbeidsgiver har foretatt gjennom året. Du vil i disse tider få tilsendt selvangivelsen (for lønnstakere og pensjonister), og der vil det fremkomme en foreløpig beregning av dine totale skatter og avgifter, og du vil se om du får restskatt eller skatt til gode. Den foreløpige beregningen som følger selvangivelsen har bare hensyntatt de opplysningene som der fremkommer. Hvis du har inntekter, fradrag, formue etc. som er oppført med feil beløp eller ikke kommet med, så må du justere skatteberegningen ifht. dette. Det er viktig at du kontrollerer selvangivelsen for å se at den inneholder alle opplysninger som vedrører din skatteplikt. Hvis du ikke har noen endringer, så trenger du ikke å levere selvangivelsen. Fra 2007 er det innført såkalt "stille aksept", hvilket innebærer at dersom du ikke leverer selvangivelsen så regner skattemyndighetene med at du har godtatt den forhåndsutfylte selvangivelsen som du fikk tilsendt. Jeg har forutsatt at du er lønnstaker, for ordningen med stille aksept gjelder ikke for selvstendig næringsdrivende.

Vennlig hilsen
Joachim K Johannessen
Skattebetalerforeningen

Du kan bare kreve fradrag for faktiske dokumenterte utgifter, men begrenset opptil kr 25 000 for et barn. Maksimumsgrensen økes med kr 5.000 for hvert barn utover det første for skatteåret 2007. ( For 2008 er dette beløpet steget til 15.000 kr for hvert barn utover det første). Fradraget føres i selvangivelsens post 3.2.10.

Vennlig hilsen
Joachim K Johannessen
Skattebetalerforeningen

Ved delt omsorg er hovedregelen at klasse 2 skal gis til den av foreldrene som det meste av året har hatt den daglige omsorgen for barnet, dvs den som barnet størstedelen av året har bodd hos. Etter Lignings-ABC 2007 (som er den boken som ligningsmyndighetene oftest forholder seg til) så fremkommer det at "Dersom barnet etter avtale skal, eller rent faktisk oppholder seg like lenge hos hver av foreldrene, kan det legges til grunn at hver av foreldrene blir ansett som enslig forsørger annet hvert år, hvis det ikke er forhold som tilsier at en av dem har hovedomsorgen". Det står altså her at når foreldrene har delt omsorg med halvparten hver, så KAN det legges til grunn at dere skal ha klasse 2 annet hvert år. Dette er ikke en skal-regel, og skatteloven regulerer ikke forholdet. Jeg kan ikke helt se begrunnelsen for at ikke du kan få klasse 2 hvert år, siden den skattemessige effekten blir det samme om det er du eller din tidligere samboer som får klasse 2.(Under forutsetning av at din tidligere samboer ville fått klasse 2 hvis han hadde krevd det). Du skriver at dere har delt omsorg annen hver uke, men hvis det faktisk er slik at du har barnet hos deg i mer enn halvparten av året (regnet etter antall dager), så vil du i hvert fall ha krav på klasse 2.

Vennlig hilsen
Joachim K Johannessen
Skattebetalerforeningen

Jeg har full forståelse for din frustrasjon på dette punkt. Når det gjelder den skattemessige behandlingen, så er det du som er skattesubjekt ifht. diettgodtgjørelsen og du må derfor selv ta denne regningen. Hvis du i tillegg har blitt ilagt tilleggsskatt, så kan det jo være muligheter for at du kan bli hørt med at dette ikke skal ilegges siden du har stolt på den "profesjonelle part" og trodd at arbeidsgiver/regnskapsfører har håndtert innberetningen etter reglene. Etter ligningsloven § 10-3 fremkommer det at tilleggsskatt ikke skal ilegges hvis f.eks feilen ikke kan legges deg til last. Men ligningsmyndighetene er ganske strenge på dette punkt, og hovedregelen er at du selv er ansvarlig for at du gir korrekte opplysninger i selvangivelsen uavhengig av om din arbeidsgiver eller deres eksterne regnskapsfører har gjort en feil.

Vennlig hilsen
Joachim K Johannessen
Skattebetalerforeningen

Den tidligere skatteavtalen med Serbia og Montenegro opphørte å gjelde for Montenegro fra det tidspunkt Montenegro ble selvstendig stat i juni 2006. Dette innebærer at boligen som du har i Montenegro skal tas med som formue i Norge. Gevinst ved salg og utleieinntekter vil også være skattepliktig til Norge. Hvis du også betaler skatt på denne boligen til skattemyndighetene i Montenegro, så vil du kunne kreve fradrag i norsk skatt for den skatten som du betaler til Montenegro.

Vennlig hilsen
Joachim K Johannessen
Skattebetalerforeningen

Det er ikke ofte at utgifter til advokat er fradragsberettiget på selvangivelsen. Utgifter til advokat er kun fradragsberettiget hvis saken det gjelder har påvirket skattepliktig inntekt. Om man vinner eller taper saken er uten betydning, det avgjørende er hvorvidt advokathjelpen gjelder skattepliktig inntekt eller fradragsberettiget tap. Du skriver ikke hva saken din gjelder utover at du var siktet, så derfor er det vanskelig å si hva som er riktig i ditt tilfelle. Hvis saken din var en straffesak (du skriver at strafferammen var opp til 7 år), så innrømmes det ikke fradrag selv om den straffbare handling direkte knytter seg til den virksomhet som du driver.

Selv om det ikke er relevant for ditt konkrete spørsmål så kan jeg nevne noen typetilfeller:
Skilsmisseoppgjør og betaling av barnebidrag utløser ikke skatteplikt, og man har dermed heller ikke krav på fradrag for advokatutgifter ved skilsmisse. Men hvis saken også gjelder ektefellebidrag, er den del av advokattimene som gjelder dette, fradragsberettiget.
Man kan også få fradrag for advokatutgifter i forbindelse med jobbkonflikter om lønn eller oppsigelse. Men husk at alle jobbrelaterte utgifter går inn i minstefradraget. Det er bare hvis advokatutgiftene sammen med andre jobbutgifter overstiger minstefradraget (maks 63 800) at man vil ha noen reell glede av fradraget.

Vennlig hilsen
Joachim K Johannessen
Skattebetalerforeningen