Hvor lang tid bør egentlig skatteetaten bruke på å behandle klager?

Foto: Bo Mathisen

Hvor lang tid skal det ta?

THERESE KAROLINE GJERDE

Publisert: 25.02.2008 14:55

Her om dagen hadde jeg et irritert medlem på tråden som syntes skattekontoret hadde brukt fryktelig lang tid på en klage hun hadde sendt inn for fire måneder siden og ikke fått svar på.

Hun lurte på om jeg syntes hun burde ringe og purre opp svar? Jeg måtte da meddele at man ikke må bli overrasket hvis det ta 1-2 år å få behandlet en klage - selv en enkel klage, og hvis hun fikk svar innen det hadde gått seks måneder så burde hun være kjempefornøyd.

Jeg som kjenner systemet og saksbehandlingstidene godt tenkte at det var da voldsomt å hisse seg opp etter fire måneder uten svar. Jeg er jo vant til at saksmappene får støvet godt ned før jeg må ta dem frem igjen for å arkivere et vedtak, og reagerer nesten ikke på det lenger...

Men ved nærmere ettertanke måtte jeg begrave min første innskytelse som rett og slett har vokst frem av at jeg er dårlig vandt...

Fire måneder kan være veldig lenge når saken dreier seg om penger man mener man har krav på, og uansett: hvorfor skal det være slik at skatteetaten kan gi skattyterne 3 ukers klagefrister og 14 dagers svarfrister mens de selv kan ha saker i arkiv eller til behandling i flere år uten at det får konsekvenser?

Det er på høy tid med en debatt om dette.

Det finnes ingen lover som pålegger skatteetaten svarfrister. Grunnen til det er at etaten er underlagt ligningsloven og ikke forvaltningsloven, og der er det dessverre ingen slike frister.

Den eneste gangen etaten har frister er når skattyterne selv betaler for å få svar i form av bindende forhåndsuttalelser, men det kan man dessverre ikke be om i alle tilfeller, og i hvert fall ikke i en klagesak.

Kanskje burde det være slik at skatteetaten måtte gi svar eller fatte vedtak innen visse frister, men det reiser jo igjen flere problemstillinger.

For det første kvalitet mot kvantitet. Hva er viktigst?

Må jeg velge: kvalitet, men må nødvendigvis det ene utelukke det andre?

For det andre: hva skal konsekvensene av et fristsystem være?

At ligningsmyndighetene må gi kravet tapt? Da er det nok mange som ville spekulert i det.

Tross utfordringer tror jeg dog ikke det er umulig å komme opp med et system som ivaretar skattyternes interesser på en bedre måte enn det systemet vi har i dag.

Man kunne f. eks. blitt flinkere til å sende ut brev/mail og orientere om saksgangen som et absolutt minimum, noe som i stor grad er helt fraværende i dag.

Videre kunne man i større grad bidratt til at den økonomiske belastningen ikke blir så stor for skattyter i enkle og opplagte saker. Det er vel kanskje på dette planet noe først bør gjøres.

Min erfaring er at det er veldig vanskelig å få bistand fra skattekontorene til å få innfordringen av skattekrav stoppet hos kemneren, hvilket er nødvendig for å få det til.

Det er særlig der sakene dreier seg om feil gjort av etaten, eller mer eller mindre opplagte saker der skattyter kommer til å få medhold, hvor det å måtte betale restskatten eller måtte avvente tilbakebetaling i påvente av en lang saksbehandlingstid smaker dårlig og fører til store likviditetsproblemer.

Faktisk er det ikke bare i ytre etat at dette med lang saksbehandlingstid er et problem. Vi har sendt brev til Finansdepartementet som det har tatt årevis å få svar på. I et par tilfeller har også svarene vi har ventet på i noen år vært så runde og generelle i formuleringene vi ikke har fått noen ting ut av det.
Det er dessverre slik at ressursproblemer fører til at sakene hoper seg opp og saksbehandlingstidene blir lange - ikke bare i skatteetaten, men også i andre etater.

Men heldigvis finnes det også lyspunkter. Jeg hadde forrige dagen fornøyelsen av å være i kontakt med opplysningstjenesten i UDI.

Jeg hadde et kort spørsmål om regelendringer for søknad om oppholdstillatelser for "nye" EØS-lands borgere.

Svaret fra UDI kom på mail under et døgn etter at jeg hadde sendt mitt spørsmål, og var rett og slett imponerende.

Det var svært utfyllende, to the point, og med mye mer informasjon enn jeg hadde bedt om med henvisninger til nettsider, lover og forskrifter. I tillegg ble jeg oppfordret til å komme med ytterligere spørsmål til det saksbehandleren hadde skrevet om jeg hadde det.

Med andre ord en svært hyggelig og profesjonell kontakt - noe kanskje skatteetaten kunne lære av?