
Det lønner seg i blant å tenke før man åpner munnen. Det er Sps nestleder Trygve S. Vedum et prakteksempel på.
Trygve Magnus Slagsvold Vedum. Du har sikkert hørt navnet. 31-åringen tar i dagens utgave av VG til orde for å skattlegge folk som tjener mellom en halv og en million kroner hardere enn i dag.
Hvorfor dem som tjener mer enn en million skal slippe unna, forteller Vedum lite om, men det poenget lar vi ligge i denne omgang.
Stortingsrepresentanten fra Hedmark, som sitter i Utenriks- og forsvarskomiteen, mener det ikke nødvendigvis er skattene på arbeid som skal heves, men skattene på forbruk. Altså skal han revidere avgiftssystemet, og det er særlig elavgiften og momsen som blir trukket frem av Vedum.
Nå er det usikkert hvordan Vedum har tenkt, om han i det hele tatt har gjort det, at dette skal fungere.
Men ett er sikkert: Han mener at det vil føre til at de som tjener mellom 500.000 og 1.000.000 kroner skal ha lavere kjøpekraft, mens de som tjener "lite" (formodentlig mindre enn 500.000 kroner) skal få økt kjøpekraft.
Hvordan han skal klare det fremstår som en gåte. Både fordi det er vanskelig å øremerke skattelettelser til dem som tjener lite, en heving av bunnfradraget vil gavne alle skattytere, men også fordi Vedum ikke sier noe som helst om hvordan han har tenkt å innrette avgiftssystemet.
Utspillet forsterker troen på at Sp-representanter tenker mens de er i fjøset. De kan i hvert fall ikke ha stor tilgang på relevant litteratur.
Vedum kunne for eksempel ha lest den offentlige utredningen som Fordelingsutvalget la frem tidligere i år før han kom med sitt utspill. Her drøfter utvalget om det er mulig å bruke avgiftssystemet til å skape en "bedre fordeling".
Hele utredningen finner du her
I kapittelet som heter "Avgifter" skriver utvalget:
Selv om utformingen av merverdiavgiften kan ha betydning for fordelingen, er det ikke gitt at merverdiavgiften bør brukes som et fordelingspolitisk virkemiddel.
Grunnen er relativt klar. Moms slår likt for alle, og dermed blir belastningen, målt i prosent, høyere for dem med lave inntekter. Dermed har momsen i utgangspunktet en omvendt effekt av den Vedum ønsker å oppnå.
En undersøkelse, referert av Fordelingsutvalget, finner at avgifter på matvarer, kaffe, te & kakao, brensel, elektrisitet og tobakk er klart regressive. Det vil si at en økning av momsen her vil ramme de som tjener minst.
Omvendt vil det være hvis man øker avgiftene på vin, brennevin, flyreiser og nordmenns konsum i utlandet. Disse avgiftene er klart progressive og rammer dermed dem som tjener mest.
I den samme rapporten står det å lese at halvering av merverdiavgiften på mat og alkoholfrie drikkevarer ville øke graden av likhet. Men det blir skattelettelser, og det vil jo ikke dagens regjering ha noe av.
Du skriver:
"Grunnen er relativt klar. Moms slår likt for alle, og dermed blir belastningen, målt i prosent, høyere for dem med lave inntekter. Dermed har momsen i utgangspunktet en omvendt effekt av den Vedum ønsker å oppnå."
Da har du ikke satt deg inn i Vedums utspill - for det er nettopp hans poeng.
1. Miljøavgifter vil ramme de med minst fra før.
2. For å unngå dette må folk med lave inntekter få skattelettelser.
Ifølge forslaget vil Vedum benytte avgiftssystemet til å omfordele. Når det gjelder skattelettelser for dem med lave inntekter er dette vanskelig å øremerke. En økning i minstefradraget vil gi godt utslag for dem med lave inntekter, men dette er et grep som koster svært mye - og Vedum sier da heller ikke at dette er noe som han har tenkt å gjøre.
Jeg leser og hører gjerne mer om Vedums poeng - dersom han har en mer utfyllende tankerekke enn den som stod gjengitt i VG.
Blir det skatteøkninger, skal næringslivet skjermes. Det mener næringsminister Trond Giske må være et soleklart krav.
Seks av ti har BSU-konto - og kvinnene er i klart flertall. Les hvordan du kan bruke BSU-kontoen best.
De store byene i Norge må se seg slått. Det er i en bitteliten kommune på Vestlandet du må betale mest i eiendomsskatt.

Stig Flesland er redaktør i Skattebetaleren. Han er utdannet siviløkonom og har tidligere jobbet som journalist i Kapital og NA24.
| Christian Tybring-Gjedde Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman | Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |