Pinlig feil

Skatteetaten måtte i slutten av januar bite i enda et surt eple, og sende ut brev til over 70.000 skattytere for å gi beskjed om at disse burde være ekstra nøye med å sjekke skattekortet for 2010. Årsaken var en feil som førte til at disse kan ha fått beregnet for høye rentefradrag i prognosene for 2010, og at de derfor risikerer en baksmell på skatten.

Brevet gikk ut uten avsender i Skatteetaten, og det er ikke henvist til det på etatens hjemmesider. Det er derfor lett å la seg forlede til å tro at etaten enten ikke ser på dette som et problem, eller at de ansvarlige i etaten ser på det som problematisk å innrømme at det er gjort en feil som bør rettes opp.

Nettopp motviljen mot å innrømme at det er gjort en feil er vanskelig å forstå.

I den første saken fra Dagens Næringsliv, da Skatteetaten første gang ble gjort oppmerksom på at det kunne være en feil, var tonen fra etaten veldig avvisende.

DN fikk fortalt at rentefradraget ble regnet ut fra en formel utarbeidet av Finansdepartementet, og at "dette er måten det gjøres på". Man stilte seg bare undrende til at det skulle vært gjort noe feil.

Etter noen dager hadde man åpenbart hatt møter om situasjonen, og kommet frem til at noen kunne rammes likevel. I et leserbrev til DN innrømmer Lise Halvorsen, informasjonsdirektør i Skattedirektoratet, at noen kunne rammes av en ekstraordinær situasjon.

"En del skattytere med høy gjeld som endret skattekortet sitt i 2008 og ikke i 2009, kan ha ekstra grunn til å sjekke skattekortet sitt. For denne gruppen kan våre beregninger gi utslag i for høye rentefradrag, og de vil risikere å få restskatt om de ikke endrer skattekortet."

Samtidig ble det presisert at dette ikke gjaldt mange.

"(…) utregningsmetoden til Skatteetaten beklageligvis har hatt et uheldig utslag for en liten gruppe skattytere."

I Skatteetatens serviceerklæring står det ingenting om at man skal ha et edruelig forhold til tall, men å bagatellisere en gruppe skattytere som "liten gruppe" når det viser seg at det gjelder over 70.000 skattytere er i overkant frekt.

Samtidig viser denne saken med all mulig tydelighet at du ikke kan stole på at alt som kommer fra Skatteetaten er korrekt - og at vi fortsatt har et godt stykke frem til Skatteetaten fremstår som en serviceetat.