
Hvor langt skal vi tillate mediene å gå når det gjelder skattelistene?
Mandagens høring i Stortinget om skattelistene skapte overskrifter. Det har hele debatten gjort de siste årene. I seg selv er det et sunt tegn at det er debatt rundt ordningen med offentlige skattelister. Men involverte på begge sider i konflikten har godt av å komme opp av skyttergraven.
Fra presseorganisasjonenes hold blir det hevdet at ethvert inngrep i ordningen med offentlige skattelister nærmest er et overgrep mot pressefriheten. På den andre siden vil motstanderne fullstendig ha fjernet alt som heter offentlige skattelister, noe pressen mener innskrenker muligheten til å avsløre misbruk. Motstanden mot skattelistene har sannsynligvis rot i et folkeflertall, men definitivt ikke i dagens stortingsflertall.
Uansett hvilken side i konflikten man tar er det snart på tide å ta et standpunkt når det gjelder den faktiske bruken av skattelistene i dag. Eller misbruken av dem.
Man kan like eller mislike medienes vinkling når det gjelder skattestoff, men det er et blindspor å la sinne over redaksjonelle vurderinger styre hva man skal gjøre med tilgangen til skattelistene.
Langt mer legitimt er det å gjøre seg noen tanker over hvor langt mediene kan gå. Er det for eksempel riktig å la mediene publisere opplysningene via betalingsløsninger som sms og egne applikasjoner på mobiltelefonen? Da nærmer vi oss styggfort kommersielle, og ikke redaksjonelle, vurderinger. Og hvilke vurderinger er det som ligger bak å søkemotoroptimalisere skattelistene? Neppe redaksjonelle.
I lederen i dagens VG skrives det:
"Representantene for regjeringspartiene på Stortinget kommer etter alt å dømme til å videreføre dagens ordning. Men også her leker noen med tanken på mindre innstramminger i åpenheten. Her er det ingen grunn til å gå Frp i næringen."
Til tross for store svakheter i dagens løsning med offentlige skattelister vil ikke pressen justere en millimeter på ordningen. Ikke en gang for å redusere noen av de negative virkningene.
For det er særlig i kombinasjon med de nye mediene at offentlige skattelister er i ferd med å bli et problem som angår flere enn dem som argumenterer med personvern.
Politidirektoratet har påpekt at skattelistene brukes til kriminalitet. Eksperter på ID-tyveri hevder skattelistene benyttes aktivt i så henseende. Og selv om få velger å stå frem, vi snakker tross alt om en svært sårbar gruppe, finnes det faktisk mange eksempler på at barn blir mobbet på grunn av skattelistene.
Argumentet om at skattelistene inneholder feil, ettersom klagefristen ikke har gått ut når mediene legger ut "sannheten", ble mandag avvist. Dette gjaldt bare mellom en og to prosent av skattyterne.
Det er mange måter å kamuflere et tall på.
En prosent av skattyterne tilsvarer omtrent 37.000 mennesker. Dermed er det mellom 37.000 og 74.000 ligningsoppgjør som inneholder feil.
En bagatell på lik linje med de andre innsigelsene mot skattelistene?
Blir det skatteøkninger, skal næringslivet skjermes. Det mener næringsminister Trond Giske må være et soleklart krav.
Seks av ti har BSU-konto - og kvinnene er i klart flertall. Les hvordan du kan bruke BSU-kontoen best.
De store byene i Norge må se seg slått. Det er i en bitteliten kommune på Vestlandet du må betale mest i eiendomsskatt.

Stig Flesland er redaktør i Skattebetaleren. Han er utdannet siviløkonom og har tidligere jobbet som journalist i Kapital og NA24.
| Christian Tybring-Gjedde Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman | Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |