SPIONERER PÅ ANDRE: Skattelistene brukes til å sjekke naboen. Ikke til mer samfunnsnyttige formål.

Foto: Bo Mathisen

I am no

Det er lett å finne mye informasjon om enkeltmennesker på internett. Søker man på mitt navn dukker det opp 15.800 treff på Google. Noe er relevant, noe er svært lite relevant. Men det gjør det mulig å danne seg et omfattende bilde av en person.

Normalt sett må man oppsøke en hel rekke nettsteder for å finne informasjonen man er på jakt etter. Det har nettjenesten iam.no nå sørget for at man ikke trenger. Søker du etter informasjon om en enkelt person vil du finne mye der. Riktignok har nettstedet svært store mangler. Det er knyttet opp til telefonkatalogen, så hvis du søker etter kjente personer som Jens Stoltenberg, Kåre Valebrokk og Trygve Hegnar, for å nevne noen, vil du ikke få treff i det hele tatt.

Til tross for disse manglene må man spørre seg om det er riktig, og lovlig, å knytte sammen denne mengden med informasjon fra forskjellige nettsteder om enkeltmennesker. Veldig mange får nok en aha-opplevelse når de søker opp sitt eget eller andres navn og ser hvor mye som faktisk ligger ute. Jeg vet ikke om det er lovlig. Datatilsynet har bedt om mer informasjon for å vurdere det, og først om noen uker vil vi vite mer om lovligheten.

Det neste man bør spørre seg om er om det er slik vi vil ha det.

Ifølge flere medieoppslag ligger det ute opplysninger om både døde mennesker og hemmelig telefonnumre. Det tyder på en svak eller ikke-eksisterende kontroll av opplysningene. Sentrale politikere tar derfor til orde for å stoppe tjenesten. Det er mulig at man kan bremse den, men som Paul Chaffey skriver i sin blogg vil man ha problemer med å få tannkremen inn i tuben igjen.

Det er derfor vel så sannsynlig at denne tjenesten, og fremtidige tjenester som ligner denne, vil bli underlagt relativt strenge krav hva gjelder løpende oppdatering av informasjon og at man må sikre at
hemmelige numre og adresser ikke blir offentliggjort.

Samtidig kan det meget vel være at tjenesten kommer til å ha en utilsiktet bivirkning.

Offentliggjøring av skattelistene har vært oppe til debatt med jevne mellomrom. Når denne informasjonen kobles til øvrig informasjon vil vi fort kunne se at politikere som tidligere har vært positivt innstilt til offentliggjøringen av skattelistene snur på en femøring og gjør det vanskeligere å offentliggjøre informasjon fra skattelistene.

Hvis det er dette man helst vil bruke skattelistene til er det like greit å la være å offentliggjøre dem. Nå har politikerne en god mulighet til å gjøre noe med nettopp det.

Annonse