
Stadig flere sparer både penger og skatt med BSU. "Kun de rikeste" - hevder noen. Det er feil.
I et innlegg i Dagens Næringsliv mandag 14.juni tar doktorgradsstudent Are Oust til orde for å fjerne BSU-ordningen. Den virker ikke, skriver Oust.
Et av argumentene hans er at det er få (de ressurssterke) som benytter seg av ordningen. Derfor mener Oust at ordningen er usosial, og at den er med på å øke kløften mellom de mest ressurssterke førstegangskjøperne og de mindre ressurssterke førstegangskjøperne.
Oust er ikke den første som angriper BSU-ordningen, dette gjorde for eksempel også Skatteutvalget i 2003, men han bør i det minste ha fakta på plass når han kritiserer den lukrative ordningen for ungdom.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) fikk 271.800 personer fradrag i skatten i 2008 fordi de hadde benyttet BSU. Gjennomsnittsbeløpet var 1.900 kroner. Antallet som benytter BSU har vært jevnt stigende de siste årene. I 2005 var det 223.000 som benyttet seg av mulighetene, mens det i 2001 var 192.000. Samtidig viser tallene at gjennomsnittlig beløp i spart skatt holder seg nokså stabilt i området 1.900 kroner.
BSU kan benyttes av ungdom frem til de fyller 34 år. I den relevante gruppen 13-34 år befinner det seg om lag 1,3 millioner personer. Det vil si at over 20 prosent i målgruppen fikk BSU-fradrag i 2008. Hvorvidt det er få eller ikke blir et semantisk spørsmål, men jeg heller til å mene at 1 av 5 er ganske høyt.
Imidlertid er det verdt å merke seg at dette tallet uansett lyver. Alle kan nemlig ikke benytte seg av fradraget.
Det er for det første vanskelig å få skattefradraget når man ikke har en inntekt. I den relevante gruppen vil mange ha lav eller ingen inntekt av naturlige årsaker. Eksempler på når dette inntreffer er utdanning og førstegangstjeneste.
Reglene sier også at sparebeløpet må brukes til å dekke kostnader til kjøp av ny, fast bolig. Det vil si at mange av dem som i utgangspunktet er "unge nok" til å tjene på BSU likevel ikke bruker ordningen mer fordi de allerede har kjøpt sin første bolig.
I tillegg kommer gruppen mennesker som har fylt opp "BSU-kvoten" sin (det tar 7,5 år med maks sparing, og de ressurssterke må vel nesten antas å klare det omtrent på denne tiden), og dermed ikke premieres for å spare mer.
Tar man hensyn til disse gruppene blir forholdstallet plutselig et helt annet enn at 1 av 5 unge drar nytte av BSU. Sannsynligvis er det mer riktig å anta at halvparten (kanskje flere) av de unge har nyttiggjort seg fradraget. Oust må gjerne mene at det er for få - jeg er i så fall enig med ham. Men i motsetning til Oust ser jeg gjerne at enda flere benytter seg av BSU - det er en god ordning for unge.
Organisasjoner frykter at det er de svakeste som rammes dersom forslaget blir en realitet.
Når den nye ligningsverdien av boligen din skal fastsettes er det en rekke spørsmål som dukker opp. Her får du svarene du trenger.
Et hopp i ligningsverdien skal ikke ramme minstepensjonister. Det sørger endringer i regelverket for.

Stig Flesland er redaktør i Skattebetaleren. Han er utdannet siviløkonom og har tidligere jobbet som journalist i Kapital og NA24.
| Christian Tybring-Gjedde Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman | Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |