
Skattedirektoratet mener vi bør stole på at alt som kommer fra dem er riktig. Historien har lært oss at dette er helt feil.
I en sak på skattebetaleren.no oppfordret vi skattebetalere til å være frekke.
Les saken her: Lønner seg å være frekk
Rent konkret oppfordret vi til å føre opp fradrag dersom du var usikker på om det skulle være med eller ikke, og la være å føre opp inntekt dersom du var usikker.
Det har Skattedirektoratet reagert sterkt på.
I et innlegg skriver informasjonsdirektør Lise Halvorsen at dette er en oppfordring "til å prøve seg med tvilsomme krav om fradrag og unndragelse av inntekter".
Les hele innlegget her: Det lønner seg å følge spillereglene
Skattereglene både ligger ute på nettet og kommer som veiledning til selvangivelsen, og hvis du likevel er usikker får du råd hos aktører som for eksempel Skattebetalerforeningen, aviser og magasiner - eller hos Skatteetaten.
Noe som, ifølge Halvorsen, leder til følgende konklusjon: "Det er derfor ingen grunn til å føre opp fradrag eller å unnlate å føre opp beløp for formue og inntekt fordi du ikke helt vet hvilke regler som gjelder."
Vi håper Halvorsen snakker mot bedre vitende.
Aller først: Vi anbefaler ingen å unndra inntekter eller jukse med selvangivelsen. Vi har derimot oppfordret til å føre opp fradrag dersom du er usikker på om det skal være med. En dansk undersøkelse viser at mange går glipp av store fradrag fordi de ikke fører de opp. Dette skjer sannsynligvis i Norge også. Men du må selvsagt kunne dokumentere kravet, og være beredt på å legge frem alle relevante opplysninger. Hvis du oppfyller opplysningsplikten er det skattemyndighetene som skal fastsette skatten din. Det er faktisk spillereglene.
Dernest: Følger vi Halvorsens, og Skattedirektoratets, resonnement er det krystallklare regler som gjelder, og alle skattytere bør skjønne dem og det er ikke rom for å klage. Det er ikke tilfelle. I mange tilfeller er det ikke krystallklart om et fradrag skal godkjennes eller ikke. Noen ganger tar Skattedirektoratet regelrett feil, og andre ganger er praksisen ulik forskjellige steder i landet. Og vi vil ikke ha problemer i det hele tatt med å finne personer eller eksempler som vil bevitne dette.
Ett eksempel bør egentlig holde. Tidligere landslagstrener i langrenn, Svein Tore Samdal, fikk i november omsider medhold i Høyesterett i at fradraget han hadde ført opp i selvangivelsen var riktig. Skattemyndighetene nektet ham opprinnelig dette fradraget, og skulle vi fulgt resonnementet til Halvorsen burde han latt være å klage - til tross for at han vant i retten - fradraget var jo tvilsomt.
Les mer om det her: Vant svindelsak mot Skatteetaten
Nettopp derfor anbefaler Skattebetaleren at du ikke tar alt fra skattemyndighetene som god fisk. Før opp fradrag du er usikker på fremfor å droppe det. Legger du samtidig ved alle opplysningene du har er det opp til Skatteetaten å avgjøre saken, og det er heller ikke snakk om "tvilsomme" krav. Som historien med Samdal viser: Skattemyndighetene kan også ta feil - du har ingenting å tape på å legge frem din versjon av saken.
Det er nesten frekt av Skattedirektoratet å prøve å skremme folk bort fra å føre opp fradrag de er usikre på.
SVs lederkandidat Heikki Holmås foreslår å gjøre livet tøffere for "eiendomsspekulanter" som eier flere boliger.
Skattedirektoratet har beregnet hvor mye du vil tjene i år, hvor mye gjeld du har, hvilken formue du har og hvor mye du betaler i renter.
Sparer du penger i BSU øker sjansen kraftig for å få et veldig hyggelig skatteoppgjør året etter.
Stig Flesland er redaktør i Skattebetaleren. Han er utdannet siviløkonom og har tidligere jobbet som journalist i Kapital og NA24.
|
Christian Tybring-Gjedde Ellen Mulstad Frederik Zimmer Gry Nilsen Jan Tore Sanner Jørund H. Rytman |
Marianne Aasen Rolf Lothe Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Skattebetalerforeningen |