Hovedkontoret til LGT Bank i Liechtenstein. Det var kontoer i denne banken tyske skattemyndigheter fikk opplysninger om.

Foto: Tom Ordelman, Wikipedia

Liechtenstein - en norgesvenn

SIGRID KLÆBOE JACOBSEN

Publisert: 08.04.2008 23:35

Den siste månedens medieoppslag viser at nordmenn er sjokkerte og ønsker endringer. Finansminister Kristin Halvorsen varsler imidlertid ikke tøffe krav mot Liechtenstein, men nøyer seg med en myk linje - som å presse frem innsyn uten å bruke virkemidler. Dette kan tyde på at sjokket ikke var like stort i Finansdepartementet som hos det norske folk. Det er to grunner til at dette har sin helt rimelige forklaring:

Selve eksistensen av skatteparadis er en kjent sak. Det finnes over 70 av dem i verden, mange av dem i Europa. Norge har sågar mange kjente skatteflyktninger og skattesnytere, John Fredriksen som den aller mest kjente. Dermed kan man anta at de skjulte skattesnyterne også eksisterer. Antall skatteparadis øker, og med en videre antagelse om at nordmenn ikke er mer moralsk anlagt enn verdensborgere flest, må det finnes stadig flere nordmenn med konti i skatteparadis som Bermuda, Jersey og City of London. Alt dette vet selvsagt også Finansdepartementet, så dette er kanskje en årsak til at nye lister over nordmenn utro mot den norske statskassen ikke vekker de sterkeste reaksjonene.

Men den viktigste årsaken til den manglende handlekraften er at Norges aller nærmeste økonomiske allierte er skatteparadis. Dette skjer gjennom vårt medlemskap i frihandelsorganisasjonen EFTA. EFTAs intensjon er å fremme frihandel og økonomisk integrasjon til fordel for medlemslandene, ifølge deres egne nettsider. Og medlemslandene? Det er intet mindre enn Liechtenstein, Sveits, Island og Norge. I denne gjengen er det bare Norge som ikke er et skatteparadis.

Det at Norge fremmer "økonomisk integrasjon" med skatteparadis er i seg selv problematisk. Dette kan vanskelige ses på noe annet enn en oppfordring til norske selskaper og privatpersoner om å benytte seg av de finansielle tjenestene disse vennskapslandene har å tilby. Det er på tide Norge setter i gang tøffere tiltak, for eksempel økonomiske sanksjoner, og slutter å la seg hemme av de nære forbindelsene.

Hvis vi skal lære noe av Liechtenstein-saken, er det at det er på tide med kraftigere, og mer systematisk krutt mot alle skatteparadis. Ikke bare forsvinner norske skattepenger - ved å involvere oss med dem støtter vi opp om en struktur som skaper en økende skjevfordeling av midler i verden. Utviklingsland lider i mye større grad enn oss under skatteunndragelser og skatteflukt - hvis skala er muliggjort av skatteparadis.

Det er på tide Finansministeren vurderer om vi er tjent med å ha dårlige venner.