Den amerikanske filmindustrien var pionerer i skattesnusk, skriver Sigrid Klæboe Jacobsen.

Hva vi kan lære av showbiz

SIGRID KLÆBOE JACOBSEN

Publisert: 28.11.2008 08:31

Filmbransjen skjøt for alvor fart i Hollywood i 20-årene og filmstudioer med tilhørende støtteapparat skapte enorme verdier i California. Da var det ikke rart at delstaten reagerte når filmbransjen verken kunne melde om overskudd eller skatt.

Filmbransjen var nemlig pionerer på området skattesnusk, og utnyttet seg av at nabostaten Nevada opererte med svært lave skattesatser. Studioene flyttet sine distribusjonsselskaper dit og meldte all sitt overskudd der.

California tok imidlertid til motmæle, og innførte en helt ny type skattelegging. Det dreier seg om å ta utgangspunkt i den totale omsetningen for hele selskapet, uansett hvilken stat den måtte befinne seg i, og deretter fordele skatten etter flere faktorer enn bare regnskapsmessig overskudd i den enkelte stat.

Det som blir avgjørende for hvor stor skatt man da betaler i hver stat er hvor stor virksomhet selskapet har der, og dette kan måles i for eksempel antall ansatte eller i utbetalt lønn. Dermed nytter det ikke å opprette et distribusjonsselskap i Nevada med en brøkdel ansatte og flytte alt overskuddet dit med smarte regnskapsmessige øvelser.

Virkelig interessant blir det når man bruker dette skatteprinsippet mellom land og ikke bare mellom delstater. Dagens transnasjonale selskaper gjør i dag nøyaktig det samme som studioene i Hollywood, men i mye større skala, ved å ta ut sitt overskudd i skatteparadiser.

Dette var en av grunnene til at giganten Microsoft betalte null skatt i USA i boomåret 1999, på tross av en samlet gevinst på 12,3 milliarder dollar.

Ikke bare stater vil være tjent med et slik system. Selskap som opererer på tvers av landegrensene i EU, og som ønsker å følge reglene, har høye administrative kostnader ved å tilpasse seg til, og rapportere i henhold til de mange ulike skattesystemene. En enhetlig beskatning vil være en regnskapsmessig forenkling for selskapene, altså en vinn-vinn situasjon for både stat og for en stor del av næringslivet.