Åpenhet om skattepengene

Er du en av de som ergrer deg over at skattelistene hvert år offentliggjøres, eller syns du det er et ok prinsipp? Syns du det er et tegn på grafsing i privatlivs fred, eller mener du at slik åpenhet fyller en demokratisk funksjon? Uansett, her finner du en ny innfallsvinkel til denne debatten.

I kronikken "skatteåpenhet for alle" (Aftenposten 14. februar 2008) foreslår 1. amanuensis ved Diakonhjemmets Høyskole, Hans Morten Haugen, og Sigrid Klæboe Jacobsen fra Attac og Nordic Tax Justice Network, egne slike skattelister for selskaper. Haugen og Jacobsen foreslår at alle norske selskaper skal legge frem sine selskapsstrukturer for skattemyndighetene og at disse gjøres offentlig tilgjengelige etter modell av skattelistene for enkeltpersoner.

Bakgrunnen for forslaget er at det den omfattende bruken av skatteparadiser er med på å skape mindre åpenhet i økonomien. Det er selvsagt mange grunner til at selskapenes organisasjonsstruktur er komplisert, men forfatterne mener likevel det er grunn til å mistenke at en sentral motivasjon for valg av selskapsstruktur er at det med overlegg skal være tilnærmet umulig å finne ut hvor mye og hvor selskapene betaler skatt. De finansielle instrumentene er i dag så kompliserte at selskapene selv knapt kjenner til sin egen selskapsstruktur.

Hemmeligholdet i skatteparadisene skaper årlig et gigantisk forsvinningsnummer av skattepenger globalt. Haugen og Jacobsen vil derfor la selskapene få muligheten til å vise at de ikke er med på å støtte oppunder dette enorme skattesluket og ønsker at åpenheten skal gjelde i alle deler av økonomien.

For å oppnå dette kommer kronikkforfatterne med en rekke fornuftige forslag. De foreslåtte regnskapene over selskapsstruktur skal tydelig vise hvor skatt er betalt ned til nederste datterselskap. Dette vil også næringslivet kunne dra nytte av, ettersom ærlige selskaper vil få en konkurransefordel over snuskete selskap som har noe å skjule.

Videre foreslås det å innføre nulltoleranse for selskaper som opererer gjennom skatteparadiser når det offentlige inngår kontrakter. Kontraktene er tross alt betalt av skattebetalernes penger, og hvis selskapene ikke kan fremvise åpne selskapsstrukturer, hvorfor skal vi da stole på dem med pengene våre? Haugen og Jacobsen følger opp med at det i alle offentlige anbudskonkurranser må være et krav om at alle som gir tilbud, legger ved fullt regnskap og oversikt over selskapsstruktur.

Haugen og Jacobsen tar også opp diskusjonen fra mitt forrige innlegg her på skatte-bloggen om mer skatteetikk i oljefondet. Oljefondet som investerer store beløp i selskaper i skatteparadiser, kan med slike lister over selskapsstruktur, på sikt, ha muligheten til å trekke ut kapital fra selskaper som har forbindelse til eller utnytter skatteparadiser.

Skattedebatt dreier seg ofte om hvilke nivå skattene skal ligge på og hvilke fordelingsmekanismer som skal ligge bak. Og her er meningene mange og sterke. Men åpenhet i systemet er det mange som ser verdien. Kronikken til Haugen og Jacobsen er et konstruktivt bidrag til hvordan vi skal få til slik åpenhet i hele økonomien.