Målrettet tiltakspakke

MARIANNE AASEN

Publisert: 26.01.2009 14:52

Den internasjonale finanskrisen vil slå svært skjevt ut her hjemme. De fleste av oss vil ha like mye eller mer å rutte med i 2009 enn i fjor. Derfor er de som risikerer ledighet vi må prioritere i utformingen av tiltak.

Økte offentlige utgifter har normalt sterkere aktivitetsvirkning på økonomien enn skattelettelser. En vesentlig del av skattelettelsene går til sparing og bidrar dermed ikke til økt etterspørsel. Dessuten går en stor andel av vårt private forbruk til kjøp av importvarer. Det vil si ting som produseres i andre land som biler, flatskjermer, klær og interiør. Offentlig forbruk fører til mer kjøp av norske varer og tjenester enn privat forbruk.

Uansett vil det å bevilge penger mot de sektorene som rammes hardest av nedgangen gi størst effekt.

Mange har påstått det ikke ville bli skattetiltak i denne finanspakka. Det er feil.

Våre skatteforslag er direkte innrettet på å motvirke nedgangen for bedriftene gjennom å innføre et midlertidig gjennom å innføre et midlertidig og målrettet skattekutt for de bedriftene som er hardest rammet.

Regjeringen foreslår en ordning med konjunkturavhengig skattelette som vil tilføre minst 7 mrd. kroner til de mest utsatte bedriftene over to år. Forslaget innebærer at bedriftene får anledning til å tilbakeføre underskudd for årene 2008 og 2009 mot overskudd i de to foregående år.

Forslaget har mange gode egenskaper:

• Treffer de bedriftene som har gått med overskudd de to siste årene med oppgangskonjunktur og underskudd nå som vi er gått inn i nedgangskonjunktur. Dermed vil forslaget være målrettet til fordel for de mest konjunkturutsatte bedriftene.
• Hvis nedgangen blir dypere og mer langvarig, vil skatteletten automatisk bli større. Dersom nedgangen blir svakere og mer kortvarig, blir skatteletten mindre. Vi forsterker altså statens evne til å dempe nedgangskonjunkturen. Tilsvarende vil bedrifter som går med overskudd ikke nyte godt av forslaget, mens de med størst problemer vil få mest hjelp (innenfor taket på 5 mill kroner pr år).
• Når bedriftene senere får overskudd, blir det mindre underskudd å fremføre og dermed mer skatt å betale (men ikke mer enn 28 prosent). Statens skatteinntekter vil dermed øke igjen, automatisk, når nedgangen er overvunnet.
• Forslaget innebærer en verdifull likviditetstilførsel i en situasjon hvor bedriftene opplever utfordringer på lånemarkedet.
• Forslaget vil på kort sikt kunne styrke egenkapitalen for mange småbedrifter.

Vi foreslår også å øke fradragsgrunnlaget i Skattefunn. Skattefunn er en regelstyrt ordning hvor foretakene selv velger ut støtteberettigede prosjekter. Formålet med ordningen er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats.

Regjeringen foreslår at beløpsgrensen for fradragsgrunnlaget for egenutført FoU heves fra 4 til 5,5 mill. kroner og for innkjøpt FoU fra 8 til 11 mill. kroner. Høyere beløpsgrenser kan bidra til at noen flere prosjekter blir gjennomført, og at noen FoU-prosjekter blir gjennomført raskere (over færre kalenderår) enn ellers planlagt. Provenyvirkningen av forslaget om å øke takene anslås på usikkert grunnlag til om lag 180 mill. kroner påløpt i 2009 og bokført i 2010.

Regjeringen har vurdert en rekke andre forslag på skattesiden, blant annet økte avskrivningssatser. Når vi har valgt å ikke gå inn på det nå, skyldes det at vi vil ha raske tiltak som kan fjernes når økonomien går bedre igjen. Det er lite sannsynlig at avskrivningssatsene ville bli redusert tilbake når nedgangskonjunkturen er over. Selv i foregående oppgangsperiode har det vært et krav om å øke avskrivningssatsene, og dermed ville dette tiltaket blitt et permanent og ikke et midlertidig tiltak.

Dessuten vil økte avskrivningssatser treffe bedrifter i ulike bransjer og ulike situasjoner ulikt, uavhengig av hvor berørt bedriftene er av konjunkturnedgangen. På kort sikt vil økte avskrivningssatser bare være en fordel for bedrifter med overskudd. Selskaper som de nærmeste årene får skattemessig underskudd, vil først kunne dra nytte av høyere avskrivningssatser dersom de senere får overskudd.

NHO har foreslått generelt redusert skatt. Det er et lite treffsikkert tiltak i dagens situasjon. Problemene en del bedrifter møter, er knyttet dels til redusert etterspørsel og lavere priser, dels til tilstramming i tilgangen til kreditt. Disse forholdene håndteres mer målrettet gjennom øvrige tiltak i denne pakken og tiltak rettet mot finansmarkedet enn gjennom en generell skattelette på bedriftenes overskudd. Dessuten er det grunn til å tro at virkningen av konjunkturnedgangen vil være ulik for ulike bransjer, mens redusert selskapsskatt i utgangspunktet vil treffe alle bransjer likt og dermed være et svært kostbart tiltak. Samtidig vil det ikke ha noen virkning på kort sikt for selskaper som går med underskudd, i motsetning til Regjeringens forslag.

En reduksjon i skattesatsen på alminnelig inntekt med ett prosentpoeng, slik NHO har foreslått, koster 10 mrd. kroner. Det vil dessuten bryte helt med vår fordelingsprofil, for det gir en skattelette til de med over 3 millioner i inntekt som er over hundre ganger mer enn for de med mellom 200 og 250 tusen.

Lavere arbeidsgiveravgift reduserer bedriftenes arbeidskraftskostnader og vil dermed kunne øke etterspørselen etter arbeidskraft. Men det betinger at det er et varig tiltak. Om ikke man lover at det blir slik i lang tid, vil neppe arbeidsgiverne ansette nye folk. Dessuten er det store kostnader, som treffer alle likt, uavhengig av om man har økonomiske problemer eller ikke. Da er det bedre med tiltak som treffer de bedriftene som nå har økonomiske problemer.