Hvor mye skal det offentlige ta av lønningen din?

Hvorfor må vi ha de upopulære skattene?

MARIANNE AASEN

Publisert: 13.06.2008 12:27

Arveavgiften og formueskatten er upopulære og omdiskuterte skatter. Momsen har også få venner, særlig når den øker prisen på sunn mat eller trening. Høy bensin- og dieselavgift er upopulært hos dem som er avhengig av private transportmidler, mens de som har klimaangst mener den er for lav. Toppskatten burde hatt et høyere innslagspunkt, avgifter på tobakk og alkohol fører til handelslekkasjer. Det finnes både og gode og dårlige argumenter mot enhver skattlegging.

Skattesystemet har flere oppgaver. Den viktigste grunnen til at vi har skatter og avgifter, er behovet for penger til å betale for felleskapsordninger og velferdsgoder. Det har nordmenn skjønt. Offentlig finansierte velferdsgoder gjør det mulig å ha et sikkerhetsnett som fanger opp alle, også dem som har lav eller ingen inntekt. I motsetning til en del andre land, som har lavere skattenivå enn oss, kan vi tilby for eksempel utdanning og helsetjenester gratis til alle som trenger det.

Vi bruker også skattesystemet til omfordeling fra dem som har mye til dem som har lite. De fleste politiske partier er enige om at skattesystemet skal virke omfordelende, men det er forskjell på hvor langt man ønsker å gå. Skattesystemet virker omfordelende både fordi de som har store formuer og inntekter totalt betaler mer skatt, og fordi progresjonen i systemet bidrar til at de også betaler en større del av inntekten sin.

Svært få mennesker liker å betale skatt, selv om de fleste innser nødvendigheten av det. I tillegg har mange skatter og avgifter en annen uheldig side: nemlig hva økonomene kaller "skattekiler". Skatt fører til at de som tilbyr og de som etterspør en vare eller tjeneste står overfor ulike priser. Det fører til at det omsettes mindre av varen enn om det ikke var skatt.

I noen tilfeller er det imidlertid sånn at skattekilene fører til en "riktigere" tilpasning. Det er for eksempel tilfelle når forbruket av en vare får negative konsekvenser som ikke fanges opp i prisen - dvs. at markedet "svikter". Hensikten med avgifter på bilbruk og drivstoff er å redusere kostnadene knyttet til veislitasje, ulykker, samt lokal og global forurensning. Bilister må betale for den belastning de utsetter samfunnet for. At forurenser skal betale. Noen mener vi ikke går langt nok i drivstoffavgiftene, andre at de er for høye.

Dersom vi ser bort fra de tilfellene der skatt bidrar til å rette opp en slik markedssvikt, vil mange økonomer hevde at de beste skattene er de som i minst mulig grad påvirker folks adferd. Høy skatt på nødvendighetsgoder vil følgelig være en "god" skatt, men en slik skattlegging kan selvfølgelig være uakseptabel ut fra andre hensyn. Ut fra denne tankegangen er det fornuftig med en høy marginalskattesats for middelaldrende menn med høy status og inntekt - denne gruppen vil uansett jobbe mye, mens lavinntektsgrupper påvirkes mye mer av skattenivået i forhold til hvor mye de vil jobbe.

En annen type skatt som blir sett på som en "god" skatt er skatt på naturressurser. Både petroleumsnæringen og vannkraftnæringen må betale særskatt utover vanlig bedriftsbeskatning. Formålet med denne type skatt er at en del av avkastningen av landets naturressurser skal komme fellesskapet til gode.

Bredest mulig skattegrunnlag er bra. Det gjør sitt til at enkeltskatter ikke blir for høye. Det betyr at vi bør ha færrest mulig unntak innenfor skatte- og avgiftssystemet. Det tilsier også at vi bør ha gode kontrollmekanismer som hindrer skatteunndragelse.

Hva skal skatte og avgiftsnivået være? Spørsmålet er kanskje en av de mest sentrale i ett hvert lands politiske debatt. I Norge aksepterer mange et relativt høyt skattenivå sammenlignet med mange andre land. Og det er fordi de fleste har skjønt at skatten sikrer et slikt velferdssystem som vi har i her i landet. I tillegg må det oppleves rettferdig; det man betaler må stå i forhold til den inntekt man har.

Dagens samlede skatte- og avgiftsnivå er det samme som Bondevik-regjeringen vedtok for 2004. Slik vil det være ut denne storingsperioden. Men det finnes svakheter også med dagens system, så endringer og forbedringer vil komme også ved neste års budsjett. Men nivået vil altså ikke øke.