Det er vanskelig å fjerne formuesskatten, skriver Aps Marianne Aasen Agdestein.

Formueskatten - til glede og besvær

MARIANNE AASEN

Publisert: 11.09.2008 11:23

Dessuten gir den 11 milliarder i statskassa. Dem som vil fjerne formueskatten må derfor fortelle hvor de skal kutte i velferdstjenester eller hvilke skatter de vil øke i stedet.

NHO liker den ikke. Høyre og Frp sier de vil fjerne den, men formueskatten har formål som gjør den vanskelig å fjerne. Hvis vi la formuesskatten død ville det gi 11 mrd kroner i inntektstap for staten, og de 100 rikeste ville i snitt få en skattelettelse på 9 mill kroner. Formuesskatten har en god fordelingseffekt, og derfor er den en viktig del av vårt skattesystem. Vårt skattesystem bør være utformet slik at vi ivaretar to hensyn; at vi evner å skape og fordeler godene retteferdig.

Derfor kan ikke skattene være for høye eller utformet slik at næringslivet ikke har rygg til å bære byrden. I motsetning til det enkelte hevder, har vi lavere skatter enn våre naboland. Og sammenligner vi med omfanget og nivået på velferden har vi et moderat skattenivå. Men vi kan heller ikke basere oss på at inntektsskatten alene skal sikre rettferdig fordeling. Da vil de rikeste få null i skatt.

Det er få i Norge som mener vi ikke skal ha progressivt skattesystem. De som tjener mest, og dermed har størst betalingsevne, skal betale mest i skatt. Derfor bør skatten også være utformet slik at de rikeste er de som bidrar mest til felleskassa. Den store utfordringen er å gjennomføre dette rettferdighetsprinsippet i praksis. I sommer sendte Dagsrevyen et innslag om at antallet milliardærer har doblet seg siden 2005. Og de blir stadig rikere. Dette har skjedd ved at de nesten har fordoblet sin formue.

Vi har hatt en kraftig økonomisk vekstperiode, og det har særlig denne gruppen nyter godt av. Når børsen går bra, blir disse enda rikere. Utfordringen er å finne en måte å skattlegge denne gruppa på. Hvorfor er det så vanskelig?

Årsaken til det er at de rikeste i Norge her liten eller ingen lønnsinntekt. Skal de rike betale skatt må det skje gjennom kapitalskatt, utbytteskatt, formueskatt eller eiendomsskatt. I Norge er det bred enighet om at vi ikke skal beskatte eiendom hardt, slik som i andre land. På denne måten sikrer vi at vanlige folk kan eie sin egen bolig. Å øke skatten på kapital har sine klare begrensinger fordi kapital er lett å flytte utenlands. Og norsk næringsliv trenger investeringer. Utbytteskatt har vi innført og vil etter hvert gi økte inntekter og mer skatt på de rikeste. Jeg er med på at formueskatten også har sine svakheter, særlig når alle formuesverdiene er bundet opp i produksjonsmidlene. Men så lenge vi ikke gjør noe annet i skattesystemet som ivaretar hensynet til fordeling, er formueskatten vanskelig å ta bort. Fjerner vi formueskatten vil det gi kraftig lettelser til milliardærene og alle de andre som tilhører den tiendedelen av Norges befolkning som er rikest. I tillegg vil vi ha et inntekstbortfall på 11 milliarder kroner.

Vi ville ha måttet kutte mye. 11 milliarder er nok til å drifte godt over 20 000 sykehjemsplasser, det er mer enn hele budsjettet til alle Oslos bydeler, de 50 nye togsettene til NSB koster 4 milliarder kroner, så vi kunne fått nesten 150 togsett for den summen. Man får mange mil firefeltsmotorvei for 11 milliarder kroner. Og sånn kan vi fortsette. Skal det kuttes i offentlige budsjetter for å dekke inn bortfallet av formuesskatten vil det være folk flest som må betale gjennom dårligere tjenester. Når Høyre, Frp og NHO vil fjerne denne skatten har folk krav på å få vite hvor det skal kuttes, om andre skatter skal økes eller om det skal brukes mer oljepenger for å dekke inn tapet.

Annonse