Tøff krangel om hundrelappen

Regjeringen kom sammen med opposisjonen på Stortinget til et bredt miljøforlik. Her går det klart fram at bensinavgiften skal opp med 5 øre, mens dieselavgiften skal opp 10 øre.

Da finansminister Kristin Halvorsen la fram revidert nasjonalbudsjett, ble det klart at hun følger opp klimaforliket - men framskynder innføringen av økte drivstoffavgifter.

Det har ført til protestaksjoner av uvante dimensjoner. På vennetjenesten Facebook på internett har 100.000 nordmenn uttrykt sin protest mot økte drivstoffpriser, samtidig som det foregår protestaksjoner både på SMS og e-post.

Forhatte avgifter

Avgiftsøkningen er beregnet å koste en gjennomsnittlig dieselbilist rundt hundrelappen. Ser vi på hva vi egentlig betaler i skatter og avgifter i løpet av et år, kan en lure på hvorfor akkurat drivstoffavgiftene vekker sånn harme.

En av årsakene er trolig den kraftige økningen vi har sett i drivstoffprisene som følge av at oljeprisen har steget til rekordhøyder den siste tiden.

Men i tillegg viser meningsmålinger at vi nordmenn har et helt spesielt syn på skatter og avgifter. Meningsmålinger viser folk flest synes at norsk inntektsskatt er helt ok. Ikke at de åpner for økt skatt, men misnøyen over skattenivået er relativt liten.

Svarene blir helt annerledes når en spør om hva folk synes om avgifter. Dokumentavgift ved kjøp av ny bolig, avgifter på kjøp av ny bil og drivstoffavgifter troner nemlig øverst på nordmenns hatliste, viser meningsmålinger gjort av Synovate for Skattebetalerforeningen.

Miljøvennlige i praksis?

I tillegg lever vi i et langstrakt og spredt bebygd land. Vi har et nært og følelsesladet forhold til doningene vi farter rundt i. Dem skal vi ha for oss selv, uten statlig innblanding.

Men vi tenker på miljøet - i hvert fall i teorien. I meningsmålingen sier nemlig et flertall av de spurte at de er villige til å kjøre mindre og parkere bilen oftere for å kutte utslipp av miljøgifter.

Spørsmålet er så om dette vil gjenspeile seg i praksis. Regjeringen hevdet at de framskyndet innføringen av økte drivstoffavgifter nettopp for å komme i gang med miljøarbeidet så fort som mulig.

Men man kan jo mistenke at det var økonomiske grunner som lå bak, ettersom det i forslaget ikke er kalkulert inn noe mindre kjøring som følge av avgiftsøkningen.

Kjører mindre

Fra helt annet hold kommer det som kanskje kan tolkes som en hyggelig miljønyhet. Den kraftige økningen i drivstoffpriser verden over får nemlig folk til å kjøre mye mindre - i Portugal.

I hovedstaden Lisboa har antallet bompasseringer ved innfartsårene gått ned med hele 5 prosent - og enkelte andre steder med 15 prosent. Ifølge avisen Diário Económico sparer den portugisiske stat 100 millioner euro på redusert trafikk gjennom bomstasjonene.

Årsaken er at veinettet er privatisert, og at staten «låner» veistrekninger basert på antall bompasseringer. Når disse går ned, går også statens utgifter ned.

Med rekordhøye bensinpriser setter flere portugisere seg på buss og tog. Men ikke alt er vel, dette fører også til at man nå må gå gjennom økonomien i flere veiprosjekter som skal finansieres med bompenger.

Men det norske kongeparet, som er på besøk i Portugal, valgte å bruke sjøveien i kongeskipet "Norge".