
Stadig færre endrer på selvangivelsen. Betyr det at skattemyndighetenes opplysninger er riktigere - eller har alle forenklingene gjort at folk dropper skattesjekken?
I fjor valgte 706.000 skattytere å levere selvangivelsen med endringer. I år var det bare 624.000 som gjorde det samme, opplyser Skattedirektoratet.
Det gir selvsagt mindre jobb til skattemyndighetene. Men spørsmålet er, blir selvangivelsene riktigere av den grunn?
Skattebetalerforeningen ser hvert år mange skattytere som går glipp av fradrag fordi de ikke kan regelverket godt nok - eller rett og slett ikke sjekker selvangivelsen så grundig som de burde.
Samtidig viser undersøkelser at mange bruker svært lite tid på å kontrollere opplysningene i selvangivelsen. De går rett og slett ut ifra at alle opplysningene i den forhåndsutfylte selvangivelsen fra skattemyndighetene er korrekte.
I 2008 kunne vi for første gang la vær å levere selvangivelsen dersom vi ikke har endringer til opplysningene skattemyndighetene sitter på.
Det blir stadig enklere å ikke forholde seg til selvangivelsen i det hele tatt.
Da selvangivelsen ble levert på papir, måtte du selv føre inn tallene, og sørge for at alle opplysninger er korrekte. Nå stoler mange blindt på at alle tall fra dataregistrene er korrekte. Det stemmer slett ikke. Vi ser gang på gang at dataene som kommer er feil.
Samtidig kjenner ikke skattemyndighetene din økonomi og livssituasjon fullt ut. Det at du ble beskattet som enslig forsørgende i fjor betyr ikke at skatteetaten automatisk sørger for det samme i år.
Skattemyndighetene kjenner heller ikke til alle fradragene du har krav på. Selv om du bor og jobber på samme sted som i fjor, er for eksempel ikke reisefradraget fylt ut.
Det er heller ikke sikkert at arbeidsgiveren din har full oversikt over hvordan for eksempel skattefrie frynsegoder skal kodes og innberettes. Kanskje du betaler for mye skatt for arbeidsgivers dekning av mobil og internett?
Faren er at enklere selvangivelser har blitt en sovepute for mange skattytere. Tall og skjemaer skremmer mange. For disse kan det å slippe å levere selvangivelsen i verste fall bety at de også slutter å forholde seg til selvangivelsens innhold.
Forenklinger er stort sett av det gode - spesielt når det samtidig kobles sammen med at skattemyndighetene får bedre og mer utfyllende informasjon.
Men det er opp til oss selv som skattytere at vi faktisk ikke betaler mer skatt enn vi skal, og får de fradragene vi har krav på. Det krever litt selvdisiplin.
Belønningen kan være noen tusen kroner i sparte skattekroner.
Målet må altså være at flere, ikke færre endrer selvangivelsen. I hvert fall dersom vi ikke ser en plutselig forbedring av opplysningene skattemyndighetene sitter på.
Blir det skatteøkninger, skal næringslivet skjermes. Det mener næringsminister Trond Giske må være et soleklart krav.
Seks av ti har BSU-konto - og kvinnene er i klart flertall. Les hvordan du kan bruke BSU-kontoen best.
De store byene i Norge må se seg slått. Det er i en bitteliten kommune på Vestlandet du må betale mest i eiendomsskatt.

Kenneth Kvalvik er tidligere redaktør i Skattebetalerforeningen. Han er utdannet journalist ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Coimbra. Han har tidligere jobbet i Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
| Christian Tybring-Gjedde Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman | Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |