
Fredag 6. juni debatterte vi i Stortinget et representantforslag fra Fremskrittspartiet og undertegnede om å heve grensen for tollfri import fra 200 kroner til 1000 kroner.
Det tragikomiske og interessante i denne saken er at de alle partiene har lovet velgere at man vil heve grensen. Så når Fremskrittspartiet nå for tredje gang på få år foreslo å øke den, hadde jeg håpet at flere partier hadde støttet oss.
Denne grensen på 200 kroner ligget fast så lenge jeg kan huske. Det er kanskje ikke så rart, ettersom den har stått helt stille så lenge jeg har levd, og faktisk enda lenger enn det. Vi må helt tilbake til 1975, da denne tollgrensen ble innført. Med en indeksregulering til dagens nivå ville den ha ligget på ca 1000 kroner. Noe som er grunnen til at vi i Fremskrittspartiet mener det er naturlig å øke tollgrensen til dette.
Antallet sendinger i sjiktet fra 0 kr til 1000 kroner relativt høyt. Det utgjorde ca 317.000 fortollinger de ni første månedene i fjor, til en verdi på rundt 46 millioner kroner. Oppjustert til 12 måneder, blir det ca 60 millioner kroner. Det er altså ikke de store summene staten går glipp av i tollinntekter.
Men det man ikke har regnet på, er hvor mye dette byråkratiet koster tollvesenet og postvesenet. Alt byråkratiet med disse 317.000 fortollingene. Med hvor mye ressurser staten bruker på dette, og, kanskje det aller viktigste, hvor mye tid folk flest, forbrukerne, bruker på å fortolle sendingene.
Det store motargumentet i denne sak, er nå; det er nesten utrolig å lese det; det er hensynet til norsk næringslivs behov, og "behov for like konkurransevilkår". Det er ikke ofte man hører det fra Sosialistisk Venstreparti - i hvert fall ikke når det gjelder andre næringslivssaker vi har behandlet her i Stortinget eller tatt opp med regjeringen, som for eksempel norsk konkurranseutsatt industri - som absolutt ikke har like rammevilkår konkurrenter har i andre land. Men, plutselig i denne sak, bruker SV og Ap dette som argument. Og er ikke på forbrukernes side. Selv om de i valgkampene sier at de ville heve grensen.
Uansett, så tror jeg det vil ha minimal betydning på norsk næringsliv. Ja, det vil nok medføre at noen flere for eksempel kjøper et dataspill (som oftest er produsert i utlandet) fra en utenlandsk nettbutikk, fremfor å kjøpe den fra en norsk nettbutikk eller norsk butikkforhandler. Men med de ulemper det har. For eksempel hvis det er behov for reklamasjon eller lignende. Da går det ikke like kjapt og enkelt med å sende den til for eksempel Japan og så få tilsendt ny tilbake.
Til sammenligning så er det ikke kjempemange som kjøper charterturer til syden fra Sverige, selv om man kan spare flere tusen kroner på det. Noen få gjør det, som for eksempel jeg har gjort det et par ganger, men nei, de fleste synes det er mer praktisk og tryggest å kjøpe det via norsk firma.
Videre så er det i mange tilfeller ikke mulig for forbrukeren å få tak i varen i Norge, fordi man kanskje har en særinteresse innen en spesiel sjanger. Og man dermed er nødt til å importere den. Man har da muligheten å gjøre det selv eller at det må bestilles via en butikk i Norge. Et unødvendig mellomledd som skal ha penger for den jobben, i tillegg til at det da trolig tar lengre tid, i tillegg til fortollingen.
Jeg hadde håpet at de partier som har lovet sine velgere å heve grensen også stemte for å øke denne. Dessverre fikk vårt forslag kun FrPs stemmer i Stortingssalen. Men, allikeve gledet det meg at Høyre, KrF og Venstre i Stortinget, fremmet forslag som gikk ut på at man ba Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2009 med en oppjustert beløpsgrense for tollfriimport på 400 kroner. Vi i FrP støttet selvsagt dette subsidiært etter at vårt eget forslag om økning til 1000 kroner fra 1.juli 2008 kun fikk FrPs stemmer, men heller ikke dette fikk flertall i Stortinget. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som har flertall i Stortinget stemte imot. Og ut i fra uttalelsene fra bl.a. representantene fra Sosialistisk Venstreparti så virker det som om at de gjerne skulle ha fjernet nåværende ordning på 200 kroner.
Jeg håper de forbrukerne som er opptatt av dette husker denne stemmegivningen ved stortingsvalget neste år.
Fint om dere holder dere til saken og ikke begynner å karakterisere partiene. Her er regelverket for import av varer over internett: http://www.toll.no/templates_TAD/Article.aspx?id=131803&epslanguage=NO&parentid=66240
De færreste varer er tollpliktige - enten de kommer fra EU/EØS eller andre land. Men varer over 200 kroner er MVA-pliktige - så fremt det ikke er bøker som er handlet.
FrP sitt forslag medfører at konkurrenter kan selge sine varer i Norge momsfritt.
Hensikten med fribeløpet vi har nå er å forenkle tollbehandlingen. Det sier seg selv at dersom man skal kreve inn moms så er man like langt, altså er det både ingen toll og INGEN MOMS. Om dere fotsatt er i tvil så bare sjekk FrP forslag. INGEN MOMS. INGEN MOMS. INGEN MOMS. Har dere forstått det nå?
Men , siden vi nå engang skal gi utlendingene slike konkurransefordeler så foreslår jeg at vi gjør det over hele linja. Spark alle offentlige ansatte og erstatt dem med utenlandske arbeidere som gis skattefritak - det gir oss mye rimligere offentlige tjenester. Landbruksprodukter importerer vi avgiftsfritt og de selges momsfritt mens norske landbruksprodukter må vi betale 25% moms på. Dyre norske oljearbeidere...hiv dem ut og få inn folk fra Asia isteden Og for at vi skal være konkurransedyktige med utlandet så fjerner vi alle sosiale rettigheter. osv.osv.
Direkte sakset fra deler av FrPs representantforslag i finanskomiteen:
"Det har vært innvendt mot en forhøyelse av beløpet for tollfri import at dette vil favorisere utenlandske postordreleverandører fremfor norske, som må fakturere merverdiavgift. Det er for så vidt ikke merverdiavgiften som er det største problemet med den lave grensen for tollfri import, men det høye gebyret Posten som monopolbedrift tar. En konkurransevennlig løsning på dette kunne vært et smidigere system der forbrukeren betalte merverdiavgift på innførsel, men fikk varen direkte levert i postkassen, uten at Posten utførte noe administrasjonsoppdrag".
Så, ja - man er klar over dette men poenget er da at man da må innføre et enklere system. Det skriver FrP selv her at man må få til hvis man får gjennomslag for dette.
Et annet moment i denne sak, som ikke har kommet frem, er at takke være de lave importprisene Norge har hatt, har bidratt til lav inflasjon. Med andre ord, ved å øke den tollfriegrensen vil importvarer bli billigere = bidra til lav inflasjon:-)
Et annet tredje moment:
Den gode økonomiske veksten i Norge har etter hvert gitt høy sysselsetting, men også knapphet på arbeidskraft. Det argumenteres bl.a. mot dette forslaget at det vil medføre at de næringsdrivende som driver med import, vil få dårligere kår. Fordi da vil kanskje flere nordmenn kjøpe selv eller bruke utenlandske selgere. Ja - og hva så? Så hvis det faktisk blir færre ansatte i den sektoren, og at de heller begynner å jobbe i en næring i Norge så bidrar til produktivitet og eksport, da er det meget bra for norsk økonomi.
"En konkurransevennlig løsning på dette kunne vært et smidigere system der forbrukeren betalte merverdiavgift på innførsel, men fikk varen direkte levert i postkassen, uten at Posten utførte noe administrasjonsoppdrag".
Høres fint ut. Men inntil det blir konkretisert hvordan dette skal virke så er det i mine ører kun tomt svada egnet for å tiltrekke seg velgere som vi handle billig i utlandet.
Hva slags system er det egentlig FrP tenker på? Det skal ikke være noen administrasjon, så hvordan er dette tenkt gjennomført? Greier FrP å konkretisere dette?
"Så hvis det faktisk blir færre ansatte i den sektoren, og at de heller begynner å jobbe i en næring i Norge så bidrar til produktivitet og eksport, da er det meget bra for norsk økonomi."
Jaha, så netthandel bidrar ikke til produktivitet og verdiskapning? Og du kaller deg økonom?
Hvis det er økt kapasitet i arbeidsmarkedet du er ute etter så kan du gjøre konkurranseforholdene vanskelige i enhver bransje for å få lagt ned virksomheter. Så hvorfor netthandelen?
"Så hvis det faktisk blir færre ansatte i den sektoren, og at de heller begynner å jobbe i en næring i Norge så bidrar til produktivitet og eksport, da er det meget bra for norsk økonomi."
Jaha, så netthandel bidrar ikke til produktivitet og verdiskapning? Og du kaller deg økonom?
Hvis det er økt kapasitet i arbeidsmarkedet du er ute etter så kan du gjøre konkurranseforholdene vanskelige i enhver bransje for å få lagt ned virksomheter. Så hvorfor netthandelen?
Sosialistisk venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til valg på å heve grensen fra 200 til 1000 kr i 2005.
Har vi fysiske bokhandlere selv om vi fritt kan importere bøker?
Blir det skatteøkninger, skal næringslivet skjermes. Det mener næringsminister Trond Giske må være et soleklart krav.
Seks av ti har BSU-konto - og kvinnene er i klart flertall. Les hvordan du kan bruke BSU-kontoen best.
De store byene i Norge må se seg slått. Det er i en bitteliten kommune på Vestlandet du må betale mest i eiendomsskatt.

Jørund H. Rytman er stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, og sitter i finanskomiteen på Stortinget. Han har studert markedsøkonomi og kommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Av tidligere politisk erfaring så har han bl.a. vært nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), flere år som fylkesformann i Buskerud FrP, gruppeleder i FrPs fylkestingsgruppe og er per i dag fortsatt lokalpolitiker og bystyrerepresentant i Drammen bystyre.
Les mer på hans side Rytman.no.
| Christian Tybring-Gjedde Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman | Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |