De siste ukene har de fleste tatt en titt på selvangivelsen de har fått fra skatteetaten. Nytt i år er at man ikke trenger å levere selvangivelsen - men bare lese igjennom for å påse at det ikke står noen feiloppføringer der. Det vil nok gjøre arbeidsmengden mindre for skatteetaten, så man skulle tro at det ville ha medført effektivisering, færre ansatte og mindre kostnader hos skatteetaten. Det har ikke skjedd. Men det er en annen debatt.
Det jeg tenkte å vie oppmerksomheten i min første blogg her i disse selvangivelsestidene, er en av Norges mest forhatte avgifter, det jeg kaller "dødsskatten", men omtalt av det offentlige som arveavgift. Fremskrittspartiet som i sin tid ble stiftet på grunn av alt for høye skatter og avgifter, har kjempet en lang kamp for å bli kvitt den - og med nåværende regjering så vil det nok heller ikke skje noen skattelette på det området. Men det er et ørlite håp om at vi kan avvikle arveavgiften dersom vi kommer i regjering etter stortingsvalget 2009, litt avhengig av hvilke regjeringspartnere vi ender opp med.
Forrige måned behandlet vi i Finanskomiteen og debatterte i Stortinget et forslag fra Høyre, KrF og Venstre om betinget fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, og forslag fra Høyre og Venstre om "betinget fritak for arveavgift ved arv av familieeiendommer". Det støttet selvsagt Fremskrittsparitet da vi mener hadde vært første skritt på veien - i riktig retning - for å bli kvitt hele arveavgiften.
Arveavgiften er som kanskje noen vet, en eldgammel avgift, helt tilbake til 1792. Og er etter min mening den verste og mest moralsk forkastelige avgiften vi har her i Norge. Den er også den mest forhatte avgiften av folk flest i Norge, ved siden av "dokumentavgiften" (som er en egen avgift til staten når du kjøper bolig).
Så hvorfor mener jeg at arveavgiften så ille? Jo, blant annet fordi det er en dobbeltbeskatning.
Eksempelvis kjøper man sitt hjem for penger man har fått utbetalt i lønn. Altså allerede beskattede midler. Videre betaler man dokumentavgift, moms av påkostninger, årlig formueskatt og kanskje også eiendomsskatt? I tillegg til dette kommer altså staten og grafser i privatøkonomien til døde mennesker, med den følge at det må betales "dødsavgift" til staten.
Enda mer urimelig blir det når barna arver en bolig som de bor i selv, som er barndomshjemmet, men som i ytterste konsekvens må selges for å skaffe penger til å betale dødsavgift til staten. Hvor rettferdig er det?
Og det er ikke småpenger vi snakker om. For hver million du arver over 550.000 kroner fra hver av dine foreldre krever staten inn 200.000 kroner i arveavgift!
Hvor ofte er det ikke vi hører at arvinger har arvet en hytte som familien har hatt i flere generasjoner, som nå har fått stor markedsverdi. Arveavgiften nærmer seg da fort en million kroner.
På grunn av verdistigning på eiendommer som fører til økt arveavgift må mange foreta generasjonsskifte før de egentlig har lyst, dersom man skal være fornuftig. Skatte- og avgiftspolitikken til Regjeringen fører altså til skatteplanlegging, med alt dette fører med seg.
Videre så fører det ofte til at man krangler i forbindelse med arveoppgjør. Som igjen i verste fall fører til advokatutgifter og ødelagte familier.
Vi har flere eksempler på hvor urettferdig og dyr denne avgiften er for folk flest..
Et eksempel:
Du arver mor og far som har en enebolig i Oslo øst og en liten hytte ved sjøen. Salgsverdi er 5 millioner kroner. For å arve dine foreldre må du betale staten 828.000 kroner.
Mener Regjeringen det er rettferdig?
Et annet eksempel:
En normal familiehytte ved sjøen som eksempelvis koster 3 millioner kroner.
Man må da betale staten 428.000 kroner.
Mener Regjeringen det er rettferdig?
Et tredje eksempel:
Mor og far med et hus på østkanten med slitent bad kan man fort få 4,5 millioner kroner for. Arvingen må da ut med 728.000 kroner.
Mener Regjeringen det er rettferdig?
Dette er småpenger for staten, men enorme summer for de som arver huset til mor og far.
Staten tar inn ca 2,6 milliarder kroner i arveavgift - det er ikke mer enn 0,2 prosent av samlede skatteinntekter.
Når vi samtidig vet at staten i fjor fikk inn ca 42 milliarder kroner mer enn budsjettert i skatteinntekter, i innenlandsøkonomien, da burde det egentlig bare mangle at dette kommer folk flest til gode i form av avgiftslettelser.
Kjempe bra at du belyser "dødskatten", det er faktisk helt hårreisende og uakseptabelt at staten grafser til seg alt de kan! Synes det er rart at det faktisk er og har blitt såkalt "godtatt" siden 1792. Dette er en sak som vil berøre mesteparten av befolkningen en eller annen gang.
Synes det var forferdelig trist da jeg hørte om en 16 år gammel jente, hvor begge foreldrene døde, alt hun hadde igjenn etter de var en liten hytte, hvor hun tilbragte store deler av oppveksten sin og hadde de beste minnene fra mor og far. Den hadde hun ikke råd til å beholde..
Regjeringen kom sitt eget skatteutvalg i forkjøpet, og la frem store skatteendringer få dager før revidert budsjett.
Skattebetalerforeningen får veldig mange spørsmål om selvangivelsen fra sine medlemmer. Her er noen av de vanligste spørsmålene og svarene.
Jørund H. Rytman er stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, og sitter i finanskomiteen på Stortinget. Han har studert markedsøkonomi og kommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Av tidligere politisk erfaring så har han bl.a. vært nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), flere år som fylkesformann i Buskerud FrP, gruppeleder i FrPs fylkestingsgruppe og er per i dag fortsatt lokalpolitiker og bystyrerepresentant i Drammen bystyre.
Les mer på hans side Rytman.no.
|
Christian Tybring-Gjedde Ellen Mulstad Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman |
Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |