ETTER OLJEN: Det er uklokt og kortsiktig å ikke tenke på det som skal brødfø oss etter at oljeinntektene faller, skriver Jon H. Stordrange.

Foto: Terje S. Knudsen / StatoilHydro

Uklokt og kortsiktig

JON H. STORDRANGE

Publisert: 16.11.2009 11:33

Det er i underkant av 150.000 næringsdrivende i Norge. Disse står for en vesenlig del av verdiskapningen, og mange småbedrifter vokser etter hvert til større og lønnsomme virksomheter med viktige arbeidsplasser.

Man skulle dermed tro at politikerne ønsket å stimulere til etablering av næringsvirksomhet for å få ønsket utvikling og vekst i privat sektor. Dette vil ha to klare og positive effekter - fremtidige skatteinntekter sikres og man hindrer at offentlig sektor blir for dominerende. På den måten kan man unngå den såkalte "hollandske syken", som sentralbanksjef Svein Gjedrem advarte mot da han satte opp renten for to uker siden.

Dessverre tenker visst ikke våre politikere på denne måten.

Skattetapere

En næringsdrivende med beskjedne 300.000 kroner i årsinntekt og ingen særskilte fradrag må i dag betale 29.298 kroner eller nærmere 40 prosent mer i skatt i året enn en lønnsmottaker med samme årslønn. Dette skyldes først og fremst at næringsdrivende ikke får minstefradrag slik lønnsmottakerne gjør. Maksimumsgrensen for dette fradraget har økt fra 7.000 kroner i 1989 til 70.350 kroner i 2009.

Næringsdrivende har dermed blitt hengende kraftig etter ved at de ikke har fått den skattelettelsen økningen i minstefradaget har representert for lønnsmottakere.

I tillegg må næringsdrivende betale 11 prosent av bruttoinntekten i folketrygdavgift, mens lønnsmottakere slipper med 7,8 prosent. Formuesskatten blir også høyere for mange næringsdrivende siden utstyr knyttet til næringsvirksomheten anses som personlig formue - uten at det gis høyere bunnfradrag.

Reduserte sosiale ytelser

Når næringsdrivende betaler mer i skatt enn andre grupper, skulle man tro at de i det minste hadde tilgang til de samme sosiale ordninger og offentlige ytelser som lønnsmottakere. Dette er dessverre ikke tilfellet.

Det verste er at næringsdrivende ikke har rett til dagpenger eller arbeidsledighetstrygd hvis de står uten inntektsbringende oppdrag eller jobb. Det finnes et unntak for næringsdrivende over 64 år, men alle andre må i slike tilfeller leve av oppsparte midler eller søke om sosial stønad. For å få slik støtte, skal man ha begrenset formue. Det vil kunne tvinge næringsdrivende til å selge unna utstyr de trenger i sitt arbeid, noe som gjør det vanskeligere å komme i gang igjen når nye oppdrag eller muligheter dukker opp.

Næringsdrivende avspises også med mindre sykepenger fra folketrygden enn lønnsmottakere ved sykdom utover 16 dager. Mens lønnsmottakere får dekket opp til seks ganger Grunnbeløpet eller 437.286 kroner fra folketrygdens side, må næringsdrivende ta til takke med 65 prosent av dette beløpet, 284.236 kroner.

Næringsdrivende anses som sine egne arbeidsgivere og går dermed også glipp av de godene en separat arbeidsgiver må yte overfor lønnsmottakerne. Mens lønnsmottakere får full lønn av arbeidsgiver ved barns sykdom og i de 16 første sykedagene, må næringsdrivende selv dekke inntektsbortfallet i slike situasjoner.

Skjevhetene må rettes

Dessverre er det svært mange næringsdrivende som ikke kjenner til at de blir skattemessig diskriminert og ikke har samme sosiale rettigheter som lønnsmottakere.

Manglende rett til sosiale ytelser kommer ofte som et sjokk når man har behov for det offentliges sikkerhetsnett og ikke selv har sørget før en økonomisk buffer og tegnet nødvendige tilleggsforsikringer. Det er dermed svært viktig at det blir gitt grundig informasjon om næringsdrivendes begrensede rettigheter for å unngå at den enkelte næringsdrivende får store problemer ved arbeidsledighet eller sykdom.

Det viktigste er imidlertid at politikerne umiddelbart griper fatt i skjevhetene. I første omgang bør det innføres et minstefradrag for næringsdrivende som for lønnsmottakere for å fjerne noen av de skattemessige forskjellene. I tillegg bør det raskt innføres en dagpengeordning slik at også næringsdrivende har et visst sikkerhetsnett når oppdragene uteblir.

Disse endringene vil selvsagt ha en viss kostnad på kort sikt, men vil i det lange løp være en god samfunnsøkonomisk investering. En fortsatt diskriminering av næringsdrivende når det gjelder skatt og sosiale ytelser vil være både uklokt og kortsiktig.

Skatt for henholdsvis næringsdrivende og lønnmottakere ved ulike lønnsnivåer. Ingen fradrag utover minstefradraget.

En forkortet versjon av innlegget stod på trykk i VG 15.november 2009