
Det er ikke så lett at fjerning av rentefradraget også fjerner boligbobler, skriver Jon H. Stordrange.
Takker Frederik Zimmer for rask tilbakemelding på mitt svar på hans opprinnelige innlegg om rentefradraget. Frederik Zimmer synes å tro at en fjerning av rentefradraget vil skape lavere og mer stabile boligpriser og dermed fjerne faren for såkalte boligbobler. Dessverre har land uten fradrag for gjeldsrenter heller ikke unngått svingninger i boligprisene, og det er derfor vanskelig å dokumentere at dette er løsningen på alle utfordringer.
La meg for det første slå fast at jeg er grunnleggende uenig med Frederik Zimmer i hans utgangspunkt, hvor han skriver at boligpolitikk og skatt ikke bør ses i sammenheng. Skatte- og avgiftspolitikken i Norge har ikke bare et fiskalt formål, men skal samtidig sørge for en viss omfordeling og stimulere til ønsket adferd. Hvis vi mener at det er viktig for alle å kunne eie sin egen bolig med den tryggheten og tilhørigheten det representerer, kan vi svært gjerne la skattepolitikken stimulere til investering i bolig fremfor mindre miljøvennlig forbruk i form av kjøp av dyre biler, båter og reiser.
Frederik Zimmer synes også å tro at boligprisene vil synke hvis rentefradraget forsvinner slik at personer som kjøper bolig vil komme ut med de samme månedlige utgifter fordi lånebehovet blir redusert. Problemet er bare at med et lavere prisnivå vil det bli mindre lønnsomt å bygge nye boliger, tilbudssiden vil dermed bli redusert og prisene presses igjen oppover. Dette vil ramme alle boligkjøpere, også de unge i etableringsfasen.
Min bekymring for leietakere er faktisk reell og ikke situasjonsbestemt. En del har investert i ekstra eiendommer for utleie uten nødvendigvis å være næringsdrivende, og en fjerning av rentefradraget vil føre til økt press på leieprisen. Det samme vil forslaget i statsbudsjettet for 2010 om å øke ligningsverdien på såkalte sekundærboliger. Leietakernes interesser kan faktisk bare ivaretas ved at det offentlige i større grad tilbyr rimelige utleieboliger for utsatte grupper.
For øvrig har opprettholdelse av rentefradraget vært et viktig element i skattereformene både på 90-tallet og i det siste tiåret. En fjerning vil ha store omfordelingsmessige konsekvenser og må derfor føre til endringer i andre deler av skattesystemet for å kompensere forskyvningen av skattebyrder. Skattesystemet bør selvsagt ikke sementeres fordi alle endringer fører til overgangsproblemer, men en fjerning av rentefradraget vil by på ekstra store utfordringer med hensyn ti l å balansere forutsigbarhet, rettferdighet og fordeling.
For Frederik Zimmer synes det å være et viktig mål å få fjernet rentefradraget, men dette er for meg et underordnet og lite egnet virkemiddel.
Målet må være å få et balansert boligmarked med en stabil prisutvikling, hvor det stimuleres til nybygging og alle kan ha anledning til å eie sin egen bolig. Da er rentefradraget viktig slik at unge i etableringsfasen uten høy egenkapital eller bemidlede foreldre ikke stenges ute fra boligmarkedet.
Blir det skatteøkninger, skal næringslivet skjermes. Det mener næringsminister Trond Giske må være et soleklart krav.
Seks av ti har BSU-konto - og kvinnene er i klart flertall. Les hvordan du kan bruke BSU-kontoen best.
De store byene i Norge må se seg slått. Det er i en bitteliten kommune på Vestlandet du må betale mest i eiendomsskatt.

Jon H. Stordrange er utdannet som siviløkonom og har en MBA-grad fra Strathclyde Business School i Storbritannia. Stordrange er ansvarlig for Skattebetalerforeningens daglige drift og rapporterer til foreningens styre. Han har også et spesielt ansvar for foreningens skattepolitiske engasjement, som blant annet innbefatter kontakt med media, politiske miljøer og deler av forvaltningen.
| Christian Tybring-Gjedde Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman | Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |