Foto: Scanstockphoto.com

Ikke mer penger!

JON H. STORDRANGE

Publisert: 12.10.2009 09:19

Tre ulike forhold tilsier at Skatteetaten de siste årene burde ha forbedret sin effektivitet vesentlig:

• Den ytre delen av etaten ble omorganisert allerede i 2001, noe som medførte at antall ligningskontor ble redusert fra 435 til 99. I tillegg ble øvrige deler av etaten omorganisert ved årsskiftet 2007-2008, noe som blant annet medførte at fylkesskattekontorene ble nedlagt og virksomheten ble organisert i fem regioner.

• Store deler av ligningsbehandlingen har blitt automatisert de siste årene gjennom økende bruk av elektroniske selvangivelser. Parallelt har behovet for kontroll minsket etter hvert som tilfanget og kvaliteten på ulike data fra tredje part som arbeidsgivere og finansinstitusjoner har blitt langt bedre.

• Skatteetaten slipper nå å motta selvangivelser fra skattytere som ikke har endringer i forhold til de forhåndsutfylte opplysningene. For utenforstående virker det også som økt bruk av sjablongbeskatning har bidratt til å forenkle kontrollen av selvangivelsene.

Til tross for alle forventede effektiviseringsgevinster ved omorganiseringer, økt bruk av teknologi og regelforenklinger, har etaten de siste åtte årene ligget stabilt på omkring 6.000 årsverk.

De årlige bevilgningene har stort sett økt i tråd med prisstigningen, antall skattytere har vært forholdsvis konstant og etaten har ikke blitt tilført nye oppgaver av større betydning. Økt internasjonalisering krever muligens mer oppfølging av enkelte grupper av skattytere, og etablering av Aksjonærregisteret har krevet en del ressurser i en begrenset tidsperiode.

Man skulle likevel forvente at omorganiseringer, økt teknologibruk og regelforenklinger gav seg utslag i vesentlig kortere saksbehandlingstid og en sterk opptrapping av kontrollvirksomheten.

Dette er dessverre ikke tilfelle. Når det gjelder tid for behandling av klager, skal disse i følge Skatteetatens egen serviceerklæring behandles innen tre måneder. Dette er imidlertid snarere et unntak enn en hovedregel, og skattytere med klage mottar stadig brev om at "saksbehandlingen tar lengre tid enn forutsatt". I mange tilfeller kan det faktisk gå to til tre år før en klage eller endringssak er avgjort.

Denne behandlingstiden viser en grunnleggende mangel på forståelse for skattyternes situasjon. Foruten at det er mentalt belastende å ha en uavklart skattesak over lengre tid, kan det ha store økonomiske konsekvenser for skattyterne. Eventuell restskatt må innbetales eller tilgodehavender holdes tilbake til klagesaken eventuelt er avgjort i skattyters favør.

Dette binder opp midler, og det er faktisk ikke alle som har tilstrekkelig likviditet til å plassere et større pengebeløp hos kemneren i to til tre år.

Omorganiseringer, økt bruk av teknologi og regelforenklinger har heller ikke medført at kontrollvirksomheten har blitt styrket som forutsatt, og Skatterevisorenes Forening gir i brev til finansministeren av 13.07.09 uttrykk for en stor grad av bekymring. Foreningen påpeker blant annet at det i rapporteringssystemet legges for stor vekt på antall kontroller og ikke på kvalitet, omfang eller resultat.

Foreningen bruker også betegnelsen "billigkontroller", som utelukkende har til hensikt å blåse opp antall kontroller for å nå visse måltall - uten at det kreves særlig etterarbeid eller at noen former for misligheter avdekkes.

Denne utviklingen er svært bekymringsfull siden skatteunndragelser fører til at lojale skattytere må betale mer for å dekke våre felles velferdsgoder. I enkelte bransjer blir også lojale eller ærlige næringsdrivende utkonkurrert av useriøse aktører, som skaffer seg konkurransemessige fortrinn ved ikke å betale pålagte skatter og avgifter

I stedet for å bevilge mer penger til Skatteetaten over statsbudsjettet burde Finansdepartementet gi skatteetaten nye og mer konkrete styringssignaler. Disse må bidra til at effektiviseringsgevinster synliggjøres, og frigjorte ressurser må ikke gå til økt administrasjon. Disse må i stedet brukes til å styrke det faglige miljøet og dermed til å få ned saksbehandlingstiden og bedre kontrollvirksomheten.

Det er ikke penger eller ressurser som mangler, men klare krav til effektivitet og prioriteringer.

(Dette innlegget stod også på trykk i Dagens Næringsliv 12.oktober 2009)