Partiene må avklare sitt syn på boligskatt før valget, mener Jon H. Stordrange.

Foto: Bo Mathisen

Økt boligskatt?

JON H. STORDRANGE

Publisert: 17.02.2009 04:13

Samfunnsøkonomer hevder stadig at dagens moderate skatt på eiendom medfører overinvesteringer i boliger. Samtidig vil skattesystemet bli mer robust og rettferdig ved at dette baseres på flere pilarer enn inntekt, forbruk og netto formue. Det blir også påpekt at eiendomsskatt er enkel å kreve inn siden eiendom ikke kan skjules eller flyttes.

Skattebetalerforeningen frykter at politikerne vil lytte til samfunnsøkonomene og øke boligbeskatningen i neste stortingsperiode. Dette kan gjøres ved å etablere en ny statlig eiendomskatt, som erstatter eller supplerer dagens kommunale eiendomskatt. Alternativt kan man gjeninnføre inntektsskatt på fordelen ved å eie egen bolig, som ble fjernet av Bondevik 2-regjeringen.

Uansett hvilken metode som velges, kan ikke dagens ligningsverdier eller takster for lokal eiendomsskatt benyttes. Det må dermed settes i gang en omfattende og kostbar verdivurdering av samtlige eiendommer for å få et likeartet og rettferdig skattegrunnlag. I tillegg taler følgende fire momenter i mot økt eiendomsbeskatning:

For det første har det i mange tiår vært en bevisst og uttrykt politikk at alle skal kunne eie sin egen bolig. Det underbygger viktige verdier som tilhørighet og trygghet for enkeltpersoner og familier. Økt beskatning strider også mot folks klare oppfatninger av at bolig ikke skal være noe skatteobjekt. En undersøkelse gjennomført av Synovate viser at kun fire prosent mener at eiendomsbeskatningen er for lav i Norge i dag.

For det andre vil økt boligbeskatning fremstå som usosialt og skape problemer for personer med lave løpende inntekter. Bunnfradrag for å unnta de rimeligste boligene fra beskatning kan til en viss grad bøte på dette, men vil skape ulikhet fordi boligprisene varierer sterkt mellom ulike deler av landet. Det har også vært foreslått at skattyters primære bolig kan unntas fra eiendomsskatt. Dermed vil kun hytter eller ekstra boliger bli beskattet, men en slik løsning vil føre til en rekke urettferdige utslag.

For det tredje har investering i bolig og hytter samfunnsmessige fordeler. Bygging og vedlikehold gir viktige arbeidsplasser lokalt, og alternativ bruk av midlene til rent forbruk i form av sydenreiser eller kjøp av kapitalvarer som biler og båter har en langt mindre miljøvennlig side.

For det fjerde vil økt eiendomsbeskatning gjøre det mindre attraktivt for privatpersoner å tilby boliger for utleie slik at dette markedet blir mer begrenset og preget av høyere priser. I tillegg vil økt eiendomsskatt på utleieboliger bli forsøkt veltet over på leietakerne slik at disse kommer dårligere ut enn i dag.

Ingen av de største politiske partiene tør i dag signalisere at de er for økt beskatning av bolig fordi motstanden blant velgerne er for stor. Debatten viser imidlertid en villighet til å vurdere økte skatter hvis dette kan baseres på et bredt politisk kompromiss. På denne måten slipper enkeltpartier å måtte ta ansvaret for å ha innført en svært upopulær skatt, og denne blir desto vanskeligere å bli kvitt ved vekslende stortingsflertall i fremtiden. De enkelte partier bør dermed før høstens valg gi klar beskjed om hvordan de vil stille seg til et forslag om økt boligskatt i neste stortingsperiode.

Innlegget sto på trykk i Aftenposten 17. februar 2009.