Fjern arveavgiften!
Regjeringen vil foreslå endringer i arveavgiften i statsbudsjettet for neste år. Denne avgiften bør ikke endres, den må fjernes.
Forslaget til statsbudsjett for 2009 vil bli offentliggjort 7. oktober, og lekkasjer så langt tyder på at regjeringen vil legge mye av det såkalte Zimmer-utvalgets innstilling fra 2000 til grunn for endringene i arveavgiften.
Dette utvalget foreslo at fri-beløpet skulle økes fra dagens nivå på 250.000 kroner til 400.000 kroner til barn, og 200.000 kroner til andre personer. I tillegg skulle dagens avgiftssatser på henholdsvis åtte og 20 prosent erstattes av en fast sats på 12 prosent.
Utvalgets forslag om at «rabatten» på familieeide eller ikke børsnoterte selskaper skulle fjernes, skapte imidlertid en del debatt. Mens slike selskaper i dag blir verdsatt til 30 prosent av samlet skattemessig verdi ved arv eller generasjonsskifte, mente Zimmer-utvalget at full verdi inkludert eventuell goodwill skulle legges til grunn.
På denne bakgrunn vil sannsynligvis regjeringen foreslå at fribeløpet eller bunnfradraget heves betraktelig. Dette beløpet har ikke vært justert siden 2003, noe som kan anses som en skatteskjerpelse fordi antatt verdi av eiendommer som arves har steget betraktelig de siste fem år. Fribeløpet skulle opprinnelig sørge for at ordinære arveoppgjør ble unntatt for avgift.
Det er ikke tilfelle så lenge en høyst ordinær borettslagsleilighet i dag har en antatt markedsverdi på et par millioner kroner.
Mye tyder på at en økning i bunnfradraget skal finansieres ved at den lave verdsettelse av familieeide eller ikke børsnoterte selskaper fjernes. Skattebetalerforeningen er kritisk til en slik endring, som vil vanskeliggjøre generasjonsskifte i en rekke bedrifter landet rundt.
Vi innser at denne ordningen utnyttes ved at familier med investeringer i eiendom og verdipapirer overfører verdiene til et familieeid selskap og slipper unna med lavere arveavgift, men dette er ikke grunn god nok til å straffe familier som har plassert verdiene i rene anleggsmidler og skaper viktige arbeidsplasser i distriktene.
Dette kunne løses ved å lage ulike regler for selskaper med midler investert i bygninger og produksjonsmidler kontra selskaper med midler plassert i omløpsmidler som aksjer, men en slik løsning vil skape et uendelig antall av tvilsomme grensetilfeller.
Vi mener i stedet at arveavgiften bør fjernes helt. Provenyet fra denne avgiften vil i 2008 kun beløpe seg 2,8 milliarder kroner, noe som er svær marginalt i forhold til det totale statsbudsjettet. En undersøkelse gjennomført av Synovate MMI på vegne av Skattebetalerforeningen i juni viser at 64 prosent mener at arveavgiften er for høy. Det er tre gode grunner til denne skepsisen blant folk flest:
- For det første virker det unaturlig at staten skal ta en andel av arven ved overføring av eiendom og andre midler mellom generasjoner. Midlene er anskaffet med allerede beskattede inntekter, og det har sannsynligvis vært betalt formuesskatt på beløpene gjennom mange år. Arveavgiften blir dermed en trippelbeskatning.
- For det andre er det stort sett den jevne skattyter som betaler arveavgift. Mens ressurssterke familier planlegger arveoppgjør ved å utnytte årlige fribeløp, muligheter for å knytte bruksrettigheter til eiendommer og opprettelse av familieselskaper, kommer ordinære familier eller noen som opplever plutselige dødsfall dårlig ut. Det er dermed ikke riktig at denne avgiften har en omfordelingseffekt, og den kan neppe bli rettferdig uten at regelverket blir svært komplisert og dermed vanskelig både å håndheve og etterleve.
- For det tredje er dagens avgift kostbar å administrere. Det finnes dessverre ikke noe konkret tallmateriell som dokumenterer dette, men det er klart at skatteetaten bruker forholdsvis mye ressurser på å registrere og følge opp alle arveoppgjør. Blant annet skal all forskudd på arv utover et visst beløp registreres løpende før en endelig avregning kan gjøres 20 til 30 år senere.
Skulle ikke regjeringen finne inndekning for provenytapet på 2,8 milliarder ved fjerning av hele arveavgiften i statsbudsjettet for 2009, forventer vi at bunnfradraget heves uten at andre grupper får en skjerpet beskatning. Det bør eventuelt suppleres med en bindende plan for hvordan arveavgiften skal avvikles helt over en periode på tre til fem år.
Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 29.september 2008.
Abonnér
Tips noen
Skriv ut
Del på FacebookHar skattebetalerforeningen noe synspunkt på hva man bør gjøre med gevinstbeskatningen ved salg av fast eiendom dersom man fjerner arveavgiften?
Jeg arvet en boligeiendom, uten mulighet for bo i denne - måtte selges. Inngangsverdien ble da satt til arveavgiftsverdien, og jeg synes det var greit å betale 20% arveavgift i stedet for 28 % skatt. Den opprinnelige inngangsverdien var så og si lik 0.
Enig i at arveavgiften har en rekke uheldige virkninger som påpekt i din artikkel. Et viktig punkt er at å utdele arveforskudd utgjør en viktig form for utjevning i samfunnet - de unge og mindre bemidlede får overført verdier fra foreldre som har midler som de kan unnvære. Når ikke ubetydelige deler av det som ønskes overført går bort i avgift, så kan det medføre at forskuddet ikke blir ydet. Man ønsker å tilgodese barna og ikke staten. Resultatet kan da bli at en ønsket utjevning av goder ikke finner sted.
MVH Jan Syv.
Du skriver at midlene er anskaffet med allerede beskattede penger. Men det er sannhet med betydelige modifikasjoner. Jeg har ikke noe statisk materiale, men det er grunn til å anta at en meget stor del av verdiene som arves, er verdistigning på bolig og fritidseiendommer. Slik verdistigning vil ikke være skattlagt på givers/arvealters hånd. Det samme vil gjelde for penger som arves når disse stammer fra skattefrie gevinster ved givers/arvelaters salg av bolig/fritidsbolig. At samme verdier treffes av flere skatter, er dessuten helt vanlig i vårt system: inntekt som er i behold ved årsskifte, formuesbeskattes; inntekt som forbrukes, skal det betales moms av; både særavgifter og moms treffer samme var (som f.eks. bensin).
Jan Syv.s "utjevningshensyn" er originalt. Et mer grunnleggende hensyn enn ujevning mellom foreldre og barn i velstående familier, er imidlertid forholdet mellom dem som arver og dem som ikke arver.
På forsiden nå:
- Næringslivet må skjermes
Blir det skatteøkninger, skal næringslivet skjermes. Det mener næringsminister Trond Giske må være et soleklart krav.
Slik sparer du smart
Seks av ti har BSU-konto - og kvinnene er i klart flertall. Les hvordan du kan bruke BSU-kontoen best.
Dyrest i Norge
De store byene i Norge må se seg slått. Det er i en bitteliten kommune på Vestlandet du må betale mest i eiendomsskatt.
Jon H. Stordrange er utdannet som siviløkonom og har en MBA-grad fra Strathclyde Business School i Storbritannia. Stordrange er ansvarlig for Skattebetalerforeningens daglige drift og rapporterer til foreningens styre. Han har også et spesielt ansvar for foreningens skattepolitiske engasjement, som blant annet innbefatter kontakt med media, politiske miljøer og deler av forvaltningen.
| Christian Tybring-Gjedde Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman | Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |
Hvorfor skal man egentlig spare når man må skatte av disse pengene når man når den magiske grensen p... (27.07.10 20:27)
Da jeg ble skilt for mange år siden satt jeg igjen med 4 barn, den eldste i gymnaset og den yngste h... (23.07.10 17:43)
Greit å betale for seg,men hva m de som lever på fattiggrensa omtrent/minste pensjonister, la oss si... (23.06.10 17:25)
Vi burde vel kollektivt gå inn for å levere alle selvangivelsene på papir. Det offentlige bør huske ... (23.06.10 12:01)
Joda, alle fikk 5 dager ekstra frist for innsending. Men her hos oss hadde vi i lang tid planlagt år... (20.06.10 18:06)
Stupiditeten fra Altinn vedrører dels tidspunktet, dels null info på Altinn om utsettelse med å le... (20.06.10 00:45)
Dette er virkelig en ikke-sak. De næringsdrivende som fikk utsatt fristen til den 15. juni fikk auto... (18.06.10 19:50)
Synes det er rett at de som ikke gjør opp for seg, trekkes av skatten de evt skal få tilbake. Er det... (18.06.10 17:00)
Jeg lurer på det samme som Gøran - hva om man gjør dette med en litt større sum? ... (11.06.10 12:19)
Mest lest
