Norge trenger flere hender i arbeid. Men løsningen er ike økte skatter, mener Jan Tore Sanner

Økt skatt undergraver velferden

JAN TORE SANNER

Publisert: 20.01.2008 22:36

Av JAN TORE SANNER

De to fremtredende SV-erne, Audun Lysbakken og Heikki Holmås, mener at høyere skatter skal redde velferdsstaten. De har begge rett i at vårt velferdssamfunn har store utfordringer. Vedlikehold av veiene og offentlige bygninger nedprioriteres, mange eldre med pleiebehov får for lite og for dårlig omsorg og helsekøene er økende. Men er svaret økte skatter? Jeg mener det er alt for enkelt. I perioden 2005 til 2008 har skatteinntektene til staten økt med rundt 130 milliarder kroner på grunn av god vekst i økonomien. Det brukes mer enn 100 milliarder kroner mer over offentlige budsjetter i 2008 enn i 2005 uten at den offentlig finansierte velferden eller vedlikeholdet har fått et nevneverdig løft. Det betyr at utfordringen ikke bare ligger i behovet for mer penger, men i behovet for reformer.

Det er veldokumentert at skolens utfordringer ikke ligger i behovet for mer penger, men mer fokus på kunnskap. Ifølge Hans-Petter Aarseth, divisjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet er en viktig grunn til de økende helsekøene at de rødgrønne partiene har trappet ned bruken av private sykehus. Problemet er at den rødgrønne regjeringen har stoppet moderniseringsarbeidet i offentlig sektor. Da blir det mindre fokus på reformer som kan øke kvaliteten på offentlige tjenester og man får ikke flyttet arbeidskraft og ressurser fra administrasjon til omsorg. Motstykket til modernisering er økte skatter. Når politikerne velger den enkle løsningen, som er å sende en stadig økende regning til befolkningen og til bedriftene, fjernes også trykket for å utløse noe av det store effektivitetspotesialet som er i offentlig sektor. Ifølge perspektivmeldingen, som ble lagt frem av Bondevik II-regjeringen, er potensialet på om lag 20 prosent. Som politikere bør vi ta den jobben fremfor å øke skattene. Det er også et faktum at for hver krone politikerne trekker inn i økte skatter, så forsvinner 20 øre i effektivitetstap.

I 2007 økte statens skattinntekter med mer enn 40 milliarder kroner ut over budsjett. Disse milliardene blir liggende urørt, ikke fordi Kristin Halvorsen ikke vil bruke dem, men fordi mangelen på arbeidskraft setter klare grenser for hvor mye som kan brukes over offentlige budsjetter. Reformer som bidrar til økt tilbud av arbeidskraft er derfor det viktigste regjeringen kan bidra med for å sikre velferden. Mitt råd til Kristin Halvorsen er; senk skatten på lave og vanlige inntekter og gi eldre som velger å stå lenger i arbeid en skikkelig skattelette. Det vil gi mange nye hender som kan brukes i produksjon eller omsorg.

SV-eren Audun Lysbakken ber milliardærene slutte å syte. Det imponerer sikkert noen sosialister. Men faktum er at de skatteøkningene regjeringen har gjennomført, og de skatteøkningene SV-erne foreslår rammer små og mellomstore familiebedrifter i distrikts-Norge. Økte skatter vil derfor føre til økt sentralisering og mindre verdiskaping i distriktene.

Perspektivmeldingen viser at vi står overfor store utfordringer, både i forhold til arbeidskraft og finansiering av velferden i perioden 2020 til 2060. Skal vi sikre velferden i denne perioden kreves det vilje og evne til å gjennomføre store reformer av offentlig sektor og reformer som kan motivere folk til å stå lenger i arbeid. Økte skatter vil gjøre det vanskeligere å gjennomføre disse reformene og dermed undergrave morgendagens velferd.