Lavere skatt kan lokke flere ut i jobb, mener Høyres Jan Tore Sanner.

Lavere skatteregning er rettferdig

JAN TORE SANNER

Publisert: 31.07.2008 15:12

Vi må vi huske at det norske velferdsstaten ikke er gratis - den er betalt av timene til alle skattebetalerne. Det pålegger politikerne et stort ansvar til å forvalte både skattesystemet og skattepengene på en best mulig måte.

Marianne Aasen Agdestein skriver i sin blogg her på Skatt.no at det vil oppleves urettferdig for vanlige skattebetalere om all skatt ble betalt fra lønnsinntekt. Det kan jeg langt på vei være enig i. Derfor har vi avgifter som alkohol- og bensinavgift, og vi har moms på handel av varer. Allikevel er det helt klart at skatteregningen som går til lønnsmottakerne er stor. Det er ikke manglende kroner som er problemet i norsk økonomi, det er mangelen på hender. Og skal vi lokke flere hender i arbeid, så må folk belønnes. Ingen belønnes ved at halvparten av inntekten forsvinner i skatt. Det må Arbeiderpartiet ta innover seg!

Skatt er et verdispørsmål. Det handler om de som tror at kun en krone brukt av staten er en velferdskrone, og det handler om de som tror at en krone brukt av fellesskapene kan være like mye verdt. Frivillige organisasjoner, idrettslag og andre lokalmiljø er helt avhengig av at folk engasjerer seg. Hvis folk skal ha anledning til å gjøre en slik samfunnsinnsats må man vite at ens egen familie er økonomisk trygg. Lavere skatt på arbeid er derfor viktig for Høyre.

Arbeiderpartimentaliteten er at skatt betaler offentlig velferdstilbud, og for ha mye av disse tilbudene må vi ha høy skatt. Så enkel er ikke virkeligheten. Det er ikke manglende kroner som er problemet i offentlige sektor, det er mangelen på gode løsninger! Det er på tide at vi alle spør oss selv om hva skatteregningen vi fikk i postkassen faktisk betaler. Ferske rapporter fra SSB viser at over halvparten av de skattelettene Høyre ga i forrige regjeringsperiode gikk rett tilbake i statskassa. Det er før langtidsvirkningene er tatt med i vurderingen. Det betyr at høy marginalskatt er dyrt, fordi det hemmer vekst og fordi pengene som ellers kunne blitt brukt i våre lokalsamfunn blir dårlig benyttet. En undersøkelse gjort av Sentio høsten 2007 viste at 4 av 10 personer ønsket å jobbe mer hvis de fikk beholde mer av egen inntekt. Faktisk svarte nesten like mange menn med inntekt over 400.000 kr at de ville jobbe mer. APs nye forslag om å beskatte "middelaldrende menn" ekstra høyt er altså negativt for tilgangen på arbeidskraft.

Når Agdestein i tillegg trekker frem arveavgiften som en skatt som omfordeler går hun for langt. Arveavgiften rammer ikke etter evne - tvert i mot - den rammer hardest familier som har blir utsatt for uventede dødsfall, som har lav inntekt, og som ikke kan håndtere kravet om skatt på for eksempel barndomshjemmet fra staten. Når Agdestein i tillegg argumenterer for at dette er en skatt som sikrer velferden tar hun også feil, det er en av de skattene som er relativt rimelig å fjerne.

Formuesskatten blir fremholdt som en omfordelende skatt av Arbeiderpartiet. Dette er selve "Robin Hood"-skatten. Man tar fra de rike og gir til de fattige. Mer feil er vanskelig å ta. Kun i underkant av en milliard av de 11 milliardene som årlig kreves inn i formuesskatt kommer fra de aller rikeste. Størsteparten kommer fra vanlige folk, og spesielt enker og enkemenn som sitter på nedbetalt bolig blir tapere. Dette gjør at den rammer skjevt, samtidig gjør den det dyrt for de bedrifter som ønsker å beholde et godt arbeidsmiljø. Høyre mener i tillegg at formuesskatten er uheldig for verdiskaping. For det første er formuesskatt skatt på allerede beskattet arbeid. For det andre rammer den skattebetalerne uavhengig av om man har tjent penger på formuen eller ikke. Det betyr at mange må skatte, ikke etter evne, men etter postnummer på egen bolig. Uflaks for bestemor som tilfeldigvis bor i nedbetalt bolig på Nordstrand og mange andre pensjonister.

Det er på tide at venstresiden innser at mer penger ikke løser alle problemer. Det er også på tide at det norske folk spør seg om skattemidlene kunne vært brukt på en bedre måte. Vi bruker store beløp på skole og sykehus, samtidig som mange elever ikke lærer å lese, vi har lærermangel og lange sykehuskøer. Gårsdagens velferdsstat må moderniseres slik at vi i morgen kan våkne til et mer mangfoldig velferdssamfunn. Det vil også innebære lavere skatter og avgifter enn vi har i dag!

Annonse