Foto: Scanstockphoto.com

Forståelig SV-mas

JAN TORE SANNER

Publisert: 11.01.2010 11:41

I SV og Sp er det mange som nå stiller spørsmålet om hvorfor løftet om å holde skattene på 2004-nivå er mer hellig enn andre løfter.

Det er forståelig at politikere på venstresiden stiller det spørsmålet. For dem er enhver ekstra krone drevet inn som skatt en krone mer til velferd. I forrige periode økte skatteinntektene kraftig på grunn av veksten i økonomien. Da var det ikke så vanskelig å holde skatteløftet.

Det blir verre nå.

I jule- og nyttårshelgen hadde Sp to utspill om høyere skatt. Den parlamentariske lederen ville øke toppskatten, og partilederen truet med høyere trygde- og arbeidsgiveravgift. Finansministeren har varslet at det nå skal strammes til i budsjettet for 2011. Det vil bety at rødgrønne valgløfter må brytes. Da er det ikke rart at det blir kamp om det er utgiftsløfter som skal brytes, eller om skattene skal økes.

Dette er en hyggelig invitasjon til en ny og viktig skattedebatt. En debatt som bør ha følgende fokus:

Hva er velferd?

Venstresidens kronargument i skattedebatten er at skattene må økes for å få mer penger til velferd. Men hvis politikerne skal forvalte mer betyr det samtidig at du og jeg skal forvalte mindre.

I venstresidens retorikk forvandles din opptjente krone til en velferdskrone i det politikerne får drevet den inn i statskassen.

Jeg skal la det faktum at kronen da ikke lenger er en krone, men kun om lag 80 øre på grunn av effektivitetstap ligge. Mitt poeng er at penger forvaltet av den enkelte og familier også er velferdskroner. Å ha en trygg familieøkonomi er grunnleggende velferd. Det skaper uavhengighet og gir familiene en mulighet til for eksempel å gi barna en bedre oppvekst og prioritere forebyggende helse.

Her er det selvsagt ikke snakk om enten eller, men hvor balansen går mellom personlig ansvar og familienes velferd, og finansiering av våre kollektive velferdsgoder. Jeg mener det bør være et minimum at vi får beholde halvparten av den siste opptjente kronen. Når venstresiden nå vil heve skattene vil det bety at staten i mange tilfeller tar mer enn du får beholde. Det blir galt.

Hvordan motiverer vi til mer arbeid og nye investeringer?

I løpet av det siste året har det blitt 65000 færre jobber i private bedrifter, mens staten og kommune har ansatt 25.000 flere.

En slik utvikling er ikke bærekraftig. Den økonomiske krisen har rammet private bedrifter. Nå må vi jobbe og investere oss ut av krisen.

I Dagsavisen slår Heikki Holmås fast at: "Det er ingen tvil om at Norge har et lavere skattenivå enn Belgia, Sverige og Danmark."

Han mener det er et argument for å øke skattene, og viser til hvor mange kroner staten kunne fått inn hvis vi la oss på deres nivå.

Men økonomien er ikke så statisk. Den kraftige veksten i skatteinntektene i perioden 2004 til 2008 skyldes bl.a. at sentrum-Høyre regjeringen senket skattene og gjorde det mer lønnsomt å jobbe og investere i norske bedrifter. Sammen med investeringer i kunnskap og infrastruktur bidro dette til mer vekst og dermed økte skatteinntekter. På samme måte vil høyere skatt gjøre det mindre lønnsomt å jobbe og investere i norske arbeidsplasser.

Når stadig flere går over på trygd, er ikke svaret å gjøre det enda mindre lønnsomt å jobbe. Da er svaret å motivere til arbeid gjennom lavere skatt på lave og vanlige lønnsinntekter.

Er det rettferdig at morgendagens skattebetalere skal betale for vår velferd?

Den økonomiske politikken er ikke bærekraftig. Overforbruk av oljeinntekter i dag, betyr høyere skatt og mindre kollektiv velferd for morgendagens skattebetalere. Venstresiden er åpenbart komfortable med at skattene "må" økes i årene som kommer.

Jeg mener det er umoralsk at vi skyver nye byrder over på våre barn og barnebarn.

Den økonomiske politikken må derfor legges om. Det trenger ikke å bety kutt i dagens offentlig finansierte velferd, men det vil bety at vi må få mer ut av velferdskronene. Utgiftene på statsbudsjettet har økt med 40 pst. i perioden 2005 til 2010. Ikke den mest lojale rødgrønne aktivist kan mene at velferden er økt med 40 pst. i samme periode.

Vi må derfor stille økte krav til effektiv bruk av pengene. Jeg tror mer offentlig-privat samarbeid kan være en del av løsningen, men det er selvsagt også nødvendig å få veksten folketrygdens utgifter til sykelønn og uføretrygd under kontroll.

Jeg vil ønske en ny skattedebatt velkommen. Den bør ha et bredere perspektiv enn en diskusjon om enkeltskatter - det bør være en debatt om personlig ansvar og om bærekraften i vårt velferdssamfunn. SV sitt mas om høyere skatt er forståelig, men allikevel en fullstendig gal medisin.