Arveavgiften kraftig opp
Statens inntekter fra arveavgiften går nå kraftig opp. Bare fra 2006 til 2007 økte statens inntekter med hele 25 prosent - fra om lag 2 milliarder kroner i 2006 til 2,5 milliarder kroner i 2007.
Den viktigste grunnen til dette er den sterke veksten som har vært i bolig og eiendomsprisene de siste årene. Ifølge Eiendomsmeglerforbundet har en gjennomsnittsbolig steget med 50 prosent de siste fem årene. Mye tyder på at arveavgiften kan bli en vesentlig større melkeku for staten dersom stortingsflertallet ikke nå tar skritt i retning av å avvikle eller begrense arveavgiften.
Det er ganske oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet ikke ser at det er vanlige folk som rammes av dagens arveavgift. Men de er så redde for at en eller annen rik person skal slippe unna, at de med åpne øyne ser at familier må selge unna både barndomshjem og familiehytter på grunn av statens arveavgift.
Dersom du arver en familiehytte med en verdi på 3 millioner kroner vil du måtte betale en arveavgift på om lag 430.000 kroner. Man skal være ganske rik for å kunne beholde hytta i familien med en slik avgift. Det er ikke de såkalt rike som rammes av arveavgiften. De har råd til å betale, eller klarer å ordne seg slik at de unngår avgiften. Det er helt vanlige folk som må legge hytter og hus som har vært i familien i generasjoner ut for salg.
Derfor har jeg sammen med Lars Sponheim fremmet forslag om at man skal slippe å betale arveavgift dersom man beholder familieeiendommen. Personlig mener jeg at arveavgiften primært bør fjernes helt, men så lenge det ikke er et flertall for dette, må vi forsøke å skjerme vanlige folk mot avgiften.
Det samme gjelder ved generasjonsskifte i bedrifter. Ifølge NHO gjør alderssammensetningen i befolkningen at 28 prosent av familieeide bedrifter står overfor et generasjonsskifte i løpet av de nærmeste fem årene. Med dagens regler må mange ta ut utbytte for å dekke arveavgiften når bedriften skal videreføres til neste generasjon.
Det svekker bedriften og i noen tilfeller hindrer det arvingene fra å ta over virksomheten. Det er også et stort paradoks at staten bruker mange hundre millioner, ja over tid milliardbeløp for å sikre såkorn for nye bedrifter. Men ved generasjonsskifte, hvor en ny generasjon kanskje skal legge om driften og satse nytt, er statens hjelp en kjemperegning i form av arveavgift.
Sammen med KrF og Venstre har derfor Høyre fremmet forslag om at man ved generasjonsskifte skal slippe arveavgift dersom neste generasjon beholder bedriften i 10 år. For hvert år reduseres arveavgiften med 10 prosent, og etter 10 år er den borte.
Mange vil mene at det er enklere og kanskje riktigere å fjerne hele arveavgiften. Jeg er enig i det, men våre forslag har en viktig kjerne i seg; nemlig å skjerme familier som beholder familieverdier som barndomshjem, familiehytte og bedrift i familien. Avgiften dukker først opp dersom verdiene realiseres.
I politikk må man ofte velge det nest beste når det ikke er flertall for den optimale løsningen. Og jeg mener det haster å få til god skjerming for vanlige familier. Alternativt vil vi raskt se at det kun er de rikeste som har råd til å sitte med en hytte langs kysten eller i fjellet, og at familiebedriftene legges ut for salg.
Abonnér
Tips noen
Skriv ut
Del på FacebookHelt enig i dine synspunkter her.
For øvrig vil jeg gi deg et innspill som kanskje kan hjelpe til å få fjernet arveavgiften og alt byråkratiet som følger med.
Min Mann døde i november 2006. Jeg valgte å skifte for at barna skulle få sin del av arven mens de hadde behov for det. Arveoppgjøret ligger ennå hos Fylkesskattekontoret, og vil antagelig ikke bli ferdig derfra på flere år. I november i fjor hadde de 2000 saker som lå ppå vent i Rogaland, og ingen til å behandle dem. Hvos lenge skal vi måtte vente før vi får vite hvor mye vi skal betale i arveavgift? Vi kan jo ikke begynne å bruke av arven før vi vet hvor mye vi har igjen?
Enig i at arveavgiften rammer svært urettferdig. Den bør fjernes helt som de har gjort i de fleste land vi liker å sammenligne oss med,men avgiftsrytteriet ser ikke ut til å ta noen ende. De rødgrønne har nok skuffet flere enn bare oss borgelige.Det er ganske surt at staten skal ta seg betalt for noe som i de aller fleste tilfeller har vært i familiens eie generasjoner.
Hei Jan Tore.
Det bør være en fin sak å fremme i den kommende valgkampen i 2009.
Dette er noe "alle" forstår og den rammer den vanlige "Ola og Kari" som arver "Dessertgenerasjonen.
Dette er en ypperlig valkampsak for Høyre !!
Takk Jan Tore. Du har et særlig godt argument i forhold til generasjonsskifte i familiebedrifter; og som Berit skriver - i forhold til den byråkratiske behandlingen.
Men, hva er motargumentene? Kan ikke du lage en oppfølger her på siden og plukke motargumentene litt mer systematisk fra hverandre? For de røde må jo ha noen "gode" argumenter for at hvermansen skal ut med 430.000 kr for å arve familiehytta, huset etter mor og far, eller familiebedriften til en verdi av tre mill.
En slik sak som dette tror jeg egner seg godt for en systematisk utredning i hele partiorganisasjonen - med påfølgende utadvendt kampanje.
Ha en fin dag!
Max
Politikk er jo det muliges kunst, og som følge av dette er jeg og mange med meg helt enige i at forslaget fra Sanner & Co er et godt utgangspunkt for en videre debatt om denne saken. Som Høyre politiker i Buskerud har jeg fått mange fortvilete henvendelser fra familier som i en arvesituasjon må selge eiendommer som har vært i familiens eie i flere generasjoner, grunnet en håpløs "prising" av arveavgiften. Dette slår ille ut for den jevne lønnsmottaker som ikke har råd til å legge ut 430 000 kroner på bordet når man arver etter dagens prisleie en bolig eller hytte til 3. mill. 430 000 kroner er veldig mange penger å legge ut for Ola og Kari for å kunne betale en helt vanvittig avgift. Salg blir for mange eneste utvei skal en kunne dekke dette opp. Dramatisk for mange. Hadde muligheten for fradrag fulgt prisstigningen for hytter og boliger hadde mange følt dette som mer retferdig, men jeg holder en knapp på de borgeliges forslag.
Hei,
Takk for god støtte til en sak som åpenbart engasjerer mang. Max spørr hva som er motargumentene. Det er to argumenter vi møter fra venstresiden; det første knytter seg til proveny - nemlig at staten taper innteker dersom avgiften fjernes. Med tanke på at staten i 2008 får 130 mrd kroner mer i skatteinntekter enn da Høyre satt ved makten i 2005 - bør det ikke være vanskelig å frigjøre 2,5 mrd som innbyggerne kan få beholde! Det andre argumentet knytter seg til fordeling, nemlig at de som arver har større formue enn de som ikke arver. Til det er å si at det virkelig rike ikke har problemer med å betale arveavgift. Derimot er arveavgiften et stort problem for eiere av familieeide bedrifter, og for vanlige folk som ønsker å beholde barndomshjemmet eller familiehytta.
Et meget fornuftig forslag. Vet om de som har kommet i svært fortvilet situasjon pga. arveavgiften, f.eks de som har bodd hjemme og tatt seg av gamle foreldre. Mange kommer i økonomisk uføre og må selge hjemmet for å klare seg økonomisk. Arveavgiften er blitt en stor belastning for mange.
Jeg forstår ikke at det er nødvendig med mange ord og utredninger for å rette opp tilliten til et forlengst utdatert avgiftsregime. Det er bare høyne innslagspunktet for avgiftsberegningen til f.eks.5 mill kr. så vil Ola og Kari slippe å betale a.avgift. De virkelig rike har formuer som er i en helt annen størrelseorden.
helt enig med deg i det du foreslår.dette er en sak som høyre så avgjort må kjøre frem i valgkampen - helst før. nå har vel ikke fribeløpet vært justert på noen år, så jeg støtter absolutt et fribeløp på 5 mill - som harald kaasa slo frempå om. vår finansminister fra sv kristin halvorsen endret jo bunnfradraget til 350.000 nylig med nettopp den begrunnelsen at det spesiellt var for og ivareta de lavere inntekters interesser.siden hun jo har dette argumentet inne allerede, bør det jo være en smal sak og la dette gjeldee også for arveavgiften mhht fribeløp.
På forsiden nå:
- Næringslivet må skjermes
Blir det skatteøkninger, skal næringslivet skjermes. Det mener næringsminister Trond Giske må være et soleklart krav.
Slik sparer du smart
Seks av ti har BSU-konto - og kvinnene er i klart flertall. Les hvordan du kan bruke BSU-kontoen best.
Dyrest i Norge
De store byene i Norge må se seg slått. Det er i en bitteliten kommune på Vestlandet du må betale mest i eiendomsskatt.
Jan Tore Sanner er stortingsrepresentant for Høyre, og sitter i finanskomiteen på Stortinget. Han har studert markedsøkonomi og kommunikasjon ved Norges Markedshøyskole. Sanner er 2. nestleder i Høyre og fraksjonsleder i finanskomiteen på Stortinget.
Han har også egen hjemmeside: www.jantoresanner.no.
| Christian Tybring-Gjedde Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman | Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |
Hvorfor skal man egentlig spare når man må skatte av disse pengene når man når den magiske grensen p... (27.07.10 20:27)
Da jeg ble skilt for mange år siden satt jeg igjen med 4 barn, den eldste i gymnaset og den yngste h... (23.07.10 17:43)
Greit å betale for seg,men hva m de som lever på fattiggrensa omtrent/minste pensjonister, la oss si... (23.06.10 17:25)
Vi burde vel kollektivt gå inn for å levere alle selvangivelsene på papir. Det offentlige bør huske ... (23.06.10 12:01)
Joda, alle fikk 5 dager ekstra frist for innsending. Men her hos oss hadde vi i lang tid planlagt år... (20.06.10 18:06)
Stupiditeten fra Altinn vedrører dels tidspunktet, dels null info på Altinn om utsettelse med å le... (20.06.10 00:45)
Dette er virkelig en ikke-sak. De næringsdrivende som fikk utsatt fristen til den 15. juni fikk auto... (18.06.10 19:50)
Synes det er rett at de som ikke gjør opp for seg, trekkes av skatten de evt skal få tilbake. Er det... (18.06.10 17:00)
Jeg lurer på det samme som Gøran - hva om man gjør dette med en litt større sum? ... (11.06.10 12:19)
Mest lest
