Foto: Foto: tomas@icu.no

Et alternativ for vekst

Den rødgrønne regjeringen kom til dekket bord i 2005. Dynamisk skattepolitikk, stram styring av offentlige utgifter og sterkt fokus på å investere det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir oss i vekstfremmende skattelettelser, samferdsel, kunnskap og forskning, bidro til en vekstperiode fram til høsten 2008 som vi knapt noen gang har opplevd maken til.

Så kom finanskrisen. Den kom brått. Nullvekst i norsk økonomi, finansmarkeder i panikk og internasjonale markeder i "fritt fall" har vært i fokus. Norsk økonomi var svært godt rustet til å takle motgangen takket være en mangeårig, bred enighet om en forsiktig bruk av oljepenger i norsk økonomi.

Men nå sliter den rødgrønne regjeringen med å reversere oljepengebruken.

Høyres alternative budsjett reduserer oljepengebruken med 2,3 milliarder kroner, og dreier mer aktivitet fra offentlig til privat sektor gjennom lavere offentlige utgifter og skattelettelser til enkeltpersoner og næringsliv. Vi tar sentralbanksjefens advarsler om faren for en todelt økonomi og "Hollandsk syke" på alvor.

Skattelettelser virker raskt i økonomien og de øker den personlige valgfrihet. Sammen med økte investeringer i samferdsel, kunnskap og innovasjon mener vi at Høyres alternativ vil være et sterkt bidrag til ny optimisme og vekst.

Høyres alternative budsjett for 2010 innebærer netto skatte- og avgiftsreduksjoner på omtrent seks milliarder kroner. I all hovedsak er dette innrettet mot lavere beskatning på arbeidsplasser, bolig, lønn og bedrifter.

Det største skattegrepet regjeringen foretar i statsbudsjettet for 2010 er omlegging av formuesskatt på boliger. Det skal innføres et helt nytt takseringssystem for boliger til en kostnad på 65 millioner kroner. Dette takseringssystemet skal legge til rette for svingninger i boligverdsettingen i takt med utviklingen av markedsverdiene hvert år.

Et helt nytt prinsipp er innført, boligverdiene skal følge markedsverdiene i de forskjellige deler av landet. I tillegg innføres begrepene primær- og sekundærbolig. Alle som har investert i leilighet eller hybel til barn, vil få denne boligen beskattet som sekundærbolig. Den beregnede verdien av boligen, i forhold til markedsverdi, er satt til 25 prosent for primærbolig og 40 prosent for sekundærbolig.

Regjeringens siste grep er å heve bunnfradragene kraftig.

Det siste er Høyre enig i. Det vil medføre at mange slipper formuesskatt på bolig, men samtidig har regjeringen ved å innføre en modell der formuesverdiene skal justeres med utviklingen i markedsverdiene hvert, lagt mulighetene åpne for automatiske formuesøkninger.

Det vil være enkelt for en regjering med et sterkt behov for å stramme inn på oljepengebruken i årene framover, å redusere rabattsatsene for derigjennom å øke beskatningen av bolig. Dette blir enda enklere når belastningen ved formuesskatt nå er isolert til å gjelde langt færre boligeiere og næringslivet.

Høyre vil over litt tid fjerne hele formuesskatten. Vi stemmer derfor mot innføring av nytt takseringssystem. Formuesskatten skal bort og vi vil bruke de gamle takstene, men hever bunnfradraget til samme nivå som regjeringen.

Formuesskatten rammer norske arbeidsplasser eid av nordmenn som velger å bo i Norge. Den tapper det lokale eierskap til lokale bedrifter for ressurser, og det begrenser deres mulighet til å investere i tryggere arbeidsplasser. Det er særlig på små- og mellomstore bedrifter i hele landet, men spesielt i distrikts-Norge, dette slår hardt ut. Svært mange av disse bedriftene har ikke noe alternativ til den lokale kapital og det lokale eierskap. De ønsker det for øvrig heller ikke, fordi dette er også et godt og stabilt eierskap.

Regjeringens politikk, der formuesskatten fungerer som sterkt diskriminerende overfor disse arbeidsplassene, er for Høyre uforståelig. Høyre gjeninnfører derfor en aksjerabatt på 15 prosent i vårt alternative budsjett. Totalt reduseres formuesskatten med om lag 2,5 milliarder med Høyres alternative budsjett. I tillegg fjernes arveavgiften helt og vi øker fribeløpet for kjøp av aksjer i egen bedrift med 8.000 kroner!

Høyre øker minstefradraget med 3.500 kroner og øker innslagspunktet på trinn 1 i toppskatten opp til 475.000 kroner fra regjeringens forslag på 456.000. Økt minstefradrag er viktig for alle med lønnsinntekt. Da Høyre kom inn i regjering i 2001 betalte 931.000 nordmenn toppskatt.

Etter 4 år med Høyre i regjering var tallet nede i 690.000 nordmenn. Med rødgrønt styre har antallet igjen steget kraftig slik at 932.000 nordmenn betalte toppskatt i 2008. Med Høyres alternative statsbudsjett for 2010 ville 100.000 færre nordmenn betale toppskatt i 2010 sammenlignet med regjeringens opplegg!

Dette er hovedgrepene Høyre tar i sitt alternative statsbudsjett. Vi har en rekke andre forslag både konkrete på skatt og forslag til endret retning for Norge som samfunn.

I sum ville disse forslagene bidra til bedre balanse mellom offentlig og privat sektor og til at vi vil få kontroll med det som er en hovedutfordring i Norge, veksten i trygdeutbetalinger. Dette er temaer som kommer til å være tilbakevendende i den offentlige debatten det nærmeste året, for ikke å si årene. Sigbjørn Johnsen bør studere grepene vi tar, han snakker allerede mye om utfordringene som Høyre allerede tar grep for å løse!