Finansminister Kristin Halvorsen sier nei til skattefradrag for hjelp i hjemmet.

Svart arbeid: Fy og fy!!

Av Jan Syversen, Advokat (H), dr. Juris

Svart arbeid er en omfattende form for bedrageri mot fellesskapet som skatteetaten har forsøkt å komme til livs i lengre tid. Slike transaksjoner preges av mangelfull dokumentasjon - ingen kvittering og kontant oppgjør. I NOU 2009:4 om tiltak mot skatteunndragelser antas det at svart arbeid gir det offentlige et tap på flere titalls milliarder i året.

Siste nytt for å forsøke å komme slike transaksjoner til livs, er lovforslaget i fjorårets statsbudsjett om at det kun gis fradrag for maksimum kr. 10 000 dersom en transaksjon er gjort opp kontant. For større transaksjoner er kravet at det må foreligge en overføring via bank, slik at betalingen kan etterspores.

Fortsatt marked for svart arbeid: Krav om betaling via bank kan ha en god effekt for å motvirke svart arbeid når betaleren har krav på fradragsrett. Men for alle private arbeider - arbeider på hus og hytte, i have eller knyttet til privatgjenstander - foreligger det ingen fradragsrett. Og der kan svarte arbeider og svart betaling fortsatt være svært lønnsomt for partene. For leverandøren er det rett i lomma uten moms og skatt - populært kalt RILUM for momsens vedkommende. Betaleren har samme gevinst ved at han slipper merverdiavgift i tillegg til at han ofte får en lavere pris som følge av at leverandøren ikke kommer til å oppgi transaksjonen til beskatning.

Hvem skal tas - den som leverer eller den som betaler? Til nå er inntrykket at skatteetaten hovedsakelig har fokusert på den som leverer svart arbeid - det er han eller hun som skal tas. Men etter loven er også betaleren utsatt. Merverdiavgiftsloven § 72 nr. 1 retter seg mot den "som forsettlig gir uriktige eller ufullstendig opplysning i omsetningsoppgave eller i annen oppgave eller forklaring til avgiftsmyndighetene, og derved unndrar avgift eller oppnår uberettiget tilbakebetaling av avgift" som "straffes som for bedrageri etter straffeloven". Bestemmelsen gjelder for den som leverer svart arbeid eller tjeneste. Men § 72 nr. 3 fastsetter at medvirkning straffes på samme måte. Den som betaler svart vil normalt være klar over at den som leverer svart vil unndra seg moms. - Tilsvarende gjelder for skatteunndragelsen ved svart arbeid. Ligningslovens bestemmelser om skattesvik og grovt skattesvik (§§ 12-1 og 12-2) rammer både den som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene, og den som medvirker til dette som straffes på samme måte. Også den som betaler svart vil normalt være klar over at leverandøren av svart arbeid vil unndra seg skatt.

Den "svarte" betaler er altså etter loven like utsatt som leverandøren av svart arbeid.

Stakkars hytteeier - Stavanger tingretts tilståelsesdom av 6 februar av 2009: Dommen gjaldt en hytteeier som hadde en entreprenør som arbeidet på hytta i 2005 og 2006 - litt over, men også noe under bordet. En del av innredningsarbeidene - som hytteieren hadde tenkt å gjøre selv, ble på grunn av kones sykdom overlatt til entreprenøren som gjorde det "svart". Beløpet utgjorde noe i underkant av 150 000 kroner. Entreprenøren leverte for øvrig ikke selvangivelse eller næringsoppgave for den periode arbeidene varte.

I dette tilfelle hadde hytteeier tøyd strikken enda litt lenger da han selv hadde gitt opplysninger til fylkesskattekontoret - som undersøkte forholdene rundt entreprenøren - om at han selv hadde foretatt innredningsarbeidene. Han satt altså skikkelig i "klisteret" og avga uforbeholden tilståelse.

Reaksjon 1: Fengselsstraff for den svarte betaler. Den "stakkars" hytteeier ble dømt for overtredelse av merverdiavgiftsloven § 72 nr. 1 og 3 samt ligningsloven § 12-1 nr. 1 a til fengsel i 60 dager! Han slapp riktignok å sone da straffen ble gjort betinget med en prøvetid på to år. - Påtalemyndighetene har anket dommen på dette punkt.

Reaksjon 2: Inndragning av utbyttet ved den straffbare handling: I tillegg til fengselsstraffen måtte hytteeier gi fra seg fordelen han hadde oppnådd ved det svarte arbeid som ble anslått til 80 000 kroner. Fordelen besto for det første i rabatt på timepris som utgjorde litt under halvparten av beløpet. I tillegg hadde han spart moms som ble beregnet av det som ville ha vært full pris for tilsvarende arbeider.

Moralen er som følger: Det er like ille å betale svart som å arbeide svart! Straffen er i utgangspunktet den samme for begge forhold.

Epilog - frivillig rettelse: Skatteetaten har etablert en ordning med skatteamnesti ved frivillig rettelse vedrørende inntekts- og formuesligningen. En prosent tilleggsskatt er straffen - forutsatt at rettelsen er frivillig og ikke foranlediget av ligningsmyndighetenes undersøkelser m.v. (sml. ligningsloven § 10-4 nr. 3).

Den som har utført et svart arbeid kan selvsagt senere legge kortene på bordet og gi de nødvendige opplysninger til lignings- og avgiftsmyndighetene. For skattekrav som følge av endring av tidligere års ligning får utøver skatteamnesti som nevnt ovenfor. Så vidt vites eksisterer det ikke tilsvarende ordninger for merverdiavgift.

Men hva skjer med en som har betalt svart? Betaler er neppe beskyttet av det skatteamnesti som den som har utført arbeidene og "lagt kortene på bordet" kan påberope seg. Men hva hvis den som har betalt svart gir ligningsmyndighetene utfyllende opplysninger om betalingene? Så vidt vites er det ikke etablert noen praksis om "amnesti" ved slike tilfeller. Dreier det seg om privatutgifter får det heller ikke noen skattemessige konsekvenser for den som har foretatt betalingen. Men mulighetene for straff og inndragning vil være noe den "svarte" betaler må regne med - selv om samvittigheten tar overhånd og han frivillig legger sannheten på skatteetatens bord.

Annonse