Suksessindikatoren

PETTER A. STORDALEN

Publisert: 23.06.2008 09:48

Som ung tjente jeg penger som torghandler i Porsgrunn og i butikken til faderen. Hvert eneste ungdomsår endte over fritaksgrensa. Den gangen hadde jeg et ukomplisert forhold til skatt.
Pengene gikk til de gamle og fattige. Det måtte jo være greit. Verre var det å akseptere at kronene også betalte lønna til lærerne. I ettertid må jeg innrømme at det var greit at noen riksdaler gikk til lærerne. Med meg som elev, burde nok lærerne ha fått smusstillegg også.

Skatt er sivilisasjonens kostnad. Vi er privilegerte som lever i et samfunn hvor de som tjener mye, skal bidra mer enn de som tjener mindre. Slik fordeler vi ressursene. Kronene vi betaler til fellesskapet finansierer velferdsstaten vi alle er en del av.

En undersøkelse gjennomført av Skattebetalerforeningen viser at syv av ti mener de får mye igjen for pengene. Jeg er en av de syv. For meg er det viktig å vite at ungene mine får en trygg oppvekst og en god skole. Det er godt å vite at de vi er glade i får hjelp når de blir gamle. Selv om vi betaler mye skatt, er det verdt hver eneste krone.

Jeg mener skattesystemet er balansert. Ordningene gir muligheter for innovasjon og satsning. Det er mulig å bli rik i Norge. Samtidig finansierer skattene et uvurderlig sikkerhetsnett som gjør det mulig å ta større risiko. Norge har i de fleste av våre 103 år vært velsignet med politikere som har forvaltet statskassen på kløktig vis.

Problemet mitt er gratispassasjerene. Det er ikke umoralsk å legge til rette for å betale riktig skatt. Det er ikke galt å tilpasse seg. Men å være for smart er galt. Det er ikke greit å flytte selskaper til skatteparadis om man fortsatt insisterer på å bruke velferdsgodene. Vi kan ikke drikke av elva og samtidig pisse i den lengre nede.

Folk ønsker å drikke av elva lenger nede også. Derfor er det viktig å forstå hva skattene og avgiftene går til. Opplever vi at rikets tilstand bedrer seg, at barnehagedekningen blir komplett, ventelistene kortere og veiene bedre, så betaler vi skatt med større glede.

Dersom vi opplever at myndighetene ikke forvalter skattekronene med samme respekt for kroneverdien som vi gjør selv, faller tilliten til systemet. For tillit må alltid være gjensidig. Jeg lærte hjemme at det er stygt å være flott på andres bekostning. Det bør myndighetene huske neste gang myndighetene skal uttale seg om nordmenns skattemoral. Vi er et nøysomt folk. Vi liker ikke sløsing. Heller ikke når det er myndighetene som sløser.

Så skal jeg fortsette å betale samfunnskontingenten min med glede. Skatt er min suksessindikator. Jeg håper jeg betaler mer til neste år.

Artikkelen sto på trykk i Skattebetaleren 3-2008.

Annonse