Foto: Finansdepartementet

Selvangivelse og skattekort

Det nærmer seg innlevering av selvangivelsen, som vi har levert i snart hundre år. Første gangen var i 1913, for inntektene opptjent i 1912. Det var en stor nyvinning den gangen - nå skulle skattyterne selv oppgi inntektene og formuen - tidligere var dette anslått av de lokale ligningsnemndene ved skjønn. Ved selvangivelsen ble det en helt annen nøyaktighet, med langt bedre grunnlag for en riktig ligning.

Senere har det skjedd store forandringer, og svært mye har skjedd de siste ti-femten årene. Forrige gang jeg var finansminister - den første halvdelen av nittitallet - måtte jeg, og nesten alle andre skattytere, fortsatt sette inn tallene selv. Det var et fast, årvisst ritual, hvor nasjonen satt bøyd over skjemaene og fylte inn etter beste evne. Så skrev vi under på ære og samvittighet og sendte inn - til inspeksjon og behandling.

Når selvangivelsen kommer i posten nå, er de fleste tallene allerede satt inn. Det gjør jobben mye enklere for de fleste av oss. Men før du kan ta i mot den utfylte selvangivelsen, har skatteetaten og mange andre utført et stort og komplisert arbeid. For at skatteetaten skal få tall å fylle inn, må det sendes inn såkalte tredjepartsoppgaver fra arbeidsgiverne, bankene, barnehagene osv. Det er store mengder opplysninger. I 2009 mottok skatteetaten 54,1 millioner slike oppgaver.

Dernest må skatteetaten sette sammen alle disse oppgavene - fordele de riktige tallene på riktig person, før selvangivelsene kan sendes ut.

Dette har vært en rivende utvikling. Jeg er stolt av å være finansminister for en skatteetat som ligger helt i forkant, også internasjonalt, i å utnytte informasjonsteknologien til å løse oppgavene sine på en effektiv måte. Til beste for skattyterne - og for skatteetaten selv, som kan bruke ressursene sine til kontroll og til arbeid med skattytere som har vanskelige og kompliserte skatteforhold.

Det er viktig at offentlig forvaltning utvikler seg på denne måten, med nye arbeidsformer og nye måter å forholde seg til publikum. Så får vi godta at dette kan innebære et behov for mer firkantede regler og mer bruk av sjablonger, og at det er grenser for hvor detaljert millimeterrettferdighet som kan ivaretas når regelverket må være tilpasset de elektroniske systemene.

Men selv om det meste kommer ferdig utfylt, er det fortsatt viktig å gå gjennom selvangivelsen. Hver enkelt av oss har et ansvar for at skatteetaten har alle de riktige tallene og at selvangivelsen er korrekt. Vi må legge til poster som mangler, og korrigere det som er feil, enten det er til gunst for oss eller det innebærer høyere inntekt eller formue. Enkelte poster er heller ikke ferdigutfylt. Det gjelder særlig næringsdrivende. Grunnlaget for beregning av næringsinntekten må nødvendigvis de næringsdrivende skaffe selv eller ved hjelp av en regnskapsfører.

I selvangivelsen er det også et anslag over skatteavregningen, om det blir restskatt eller penger tilbake. Hvor nøyaktig dette er, avhenger selvfølgelig av hvor godt skattekortet treffer. Skattekortet er basert på noen forutsetninger om hvilke inntekter og hvilke fradrag den enkelte ventes å få i løpet av året. For 2010 tar tallene i skattekortet utgangspunkt i formuen, inntekten og fradragene du hadde i 2008. Selv om disse justeres etter beste skjønn - blant annet med forventede endringer i inntekt og i rentenivå - blir det likevel ikke annet enn et anslag.

Hvis du ikke har gjort det allerede, se også gjennom postene på skattekortet for i år. Ser de riktige ut? Tror du at anslagene er feil, kan du be om nytt skattekort. Det er enkelt på www.skatteetaten.no. Så treffer skattetrekket bedre, og risikoen blir mindre for at du blir trukket for lite eller for mye skatt.