Rentefradraget
Tidspunktet er ideelt for å fjerne rentefradraget, skriver professor Frederik Zimmer.
For noen måneder siden diskuterte jeg med Jon Stordrange hvilken betydning (økonomiske) eksperters oppfatninger og anbefalinger burde tillegges i skattepolitikken. Foranledningen var at Stordrange (på Skattebetalerforeningens vegne) ga uttrykk for at man ikke burde lytte til økonomene når det gjaldt boligbeskatningen (mens man burde lytte til dem om andre spørsmål).
Jeg vil gjerne ta opp denne tråden og utfordre Stordrange (og foreningen?) på spørsmålet om boligskatt/rentefradrag. La spørsmålet om gjeninnføring av boligskatt ligge; det er neppe noen farbar vei i praksis.
Men hvilke konsekvenser bør ikke-beskatningen av boligavkastningen ha for rentefradraget?
At rentefradraget innebærer fradragsrett for utgifter som ikke er til inntekts ervervelse - altså i strid med skattelovens hovedprinsipp om fradragsrett -, er vel klart. Et slikt prinsippbrudd kan ha noe for seg hvis gode grunner taler for det. Men her er det nærmest motsatt. Rentefradraget og skattefriheten bidrar formodentlig til å øke prisnivået på fast eiendom.
Økonomer mener også at rentefradraget skaper makroøkonomiske problemer bl.a. ved at renten kanskje må heves for å forebygge overinvestering i boliger og en ny boligboble, samtidig som en slik rentehevning vil være skadelig for næringslivet.
Man skulle tro at det opplagte svar må være å avskaffe eller iallfall begrense rentefradraget for bolig- og forbrukslån, slik en lang rekke land har gjort. Dermed reduseres faren for en ny boligboble, og hensynet til næringslivet kan ivaretas ved at rentehevning kan unngås. Og man skulle tro at tidspunktet er ideelt: Men rekordlave renter kan en fradragsbegrensning innføres uten at det får dramatiske konsekvenser. Uansett bør nok en begrensning innfases over noen år.
Dessuten er det fire år til neste stortingsvalg. En fradragsbegrensning skaper utvilsomt kompliserte avgrensningsproblemer. Men slik håndterer man åpenbart i andre land, så hvorfor ikke i Norge?
Hva mener Stordrange og foreningen?
Abonnér
Tips noen
Skriv ut
Del på FacebookJa grisesmart å fjerne rentefradraget. omtrent det eneste staten gir tilbake til den normale skattebetaler. hva skjer da når renta er oppe på 6-8% om et par år? enda flere lån rett til h...
det er feil gruppe som blir angrepet. Hva med å heller gjøre noe med meglerne som tjener mer jo mer et hus koster og private investorer som kjøper sitt andre, tredje hus for å leie ut eller tjene penger på andre måter via husspekulasjon.
du nevner også en begrensing på rentefradraget. det er noe som kunne vært vurdert for 1 av gruppene over her, men det løser ikke problemet med de som ikke trenger å ta et lån for å kjøpe sin tredje bolig.
INGEN andre enn de som sitter på flere enn en bolig TJENER penger på boliprisvekst, men hvor mye boligen er verdt kan ha en del å si for renta på lånet, så da er det greit å ha et rentefradrag å støtte seg på om markedet skulle gå til hælvete.
Det er liten tvil om at skattesystemet bidrar til å drive eiendomsprisene opp. De skadelidende er førstegangskjøpere og ungdom som skal stifte familie. Med høy studiegjeld og en vanlig inntekt er inngangsbilletten blitt så høy at de fleste på normal lønn og vanlig studiegjeld er avhengig av sine foreldre, enten med egenkapital, som kausjonister for lån eller forskudd på arv. Hvor er det blitt av den sosiale boligpolitikken? Det er tvert imot blitt slik at skattesystemet virker motsatt. Det er de rikeste som har adgang til boligmarkedet..
De siste 10 årene har velstående 40-50 åringer kjøpt leiligheter som spekulasjonsobjekter og drevet prisene opp. Dette har de gjort fordi det er billige lån og høy formuesskatt. Grunnet formuesskatten og lav ligningsverdi på boliger kanaliseres kapital inn i uproduktive aktiva i stedet for sparing i bank og aksjer, til nytte for næringslivet. Dette er et særnorsk fenomen. Det er merkelig at det i dette landet ser ut til at skal man som lønnstaker bli rik må man bo over evne og og dra på hyttetur.
Jeg er enig med Zimmer at det er et gunstig tidspunkt for å ta bort rentefradraget. Jeg ville imidlertid ha gått enda lenger og tatt bort formuesskatten og i stedet innført obligatorisk eiendomsskatt på alle boliger og fritidseiendommer. Innfør gjerne et rimelig stort bunnfradrag slik at skatten ikke rammer ordinære mindre leiligheter og småhus. Da ville vi fått en mer rasjonell tilpasning og redusert feilkanalisering av kapital til boliger.
Hvis den rødgrønne regjeringen er opptatt av sosial rettferdighet og rimelige boliger for folk flest, bør de innrette skattesystemet slik at incentivene til spekulasjon og skattebesparelser tas bort. Jeg er sikker på at formuesskatten bidrar mer til å drive opp prisene enn rentefradraget. Derfor må skatteloven endres på disse punktene.
Regner med at renten kan komme opp i 7-8 prosent i neste sving, det har hendt før og vil skje igjen. Da er det plutselig ikke ideelt for dem som allerede har tatt opp lån!
Hvorfor ikke sette ligningstaksten til reel verdi og samtidig fjerne formues skatten (eventuelt sette fribeløpet for formue opp til 3-4 millioner). Da trekkes de særnorske investeringen i boligmarkedet vekk.
Zimmer hopper elegant hen over at det også skal være symmetri i beskatningen - og nå er det slik at hver rentefradragskrone tilsvarende blir beskattet som inntekt på annen skattyters hånd. Skal rentefradraget fjernes må også renteinntekter bli skattefri. Zimmer er selvsagt klar over dette - og siden han ikke nevner det, må hans standpunkt være politisk begrunnet, ikke fagøkonomisk.
Kjempefint hvis de fjerner rentefradraget. Da må de også gjøre renteinntekter skattefire og det hadde vært flott. Men dette er alt for komplisert og vil kreve for mye gi og ta fra politikerne - og også politikere har da lån?
Kjekt for deg og din generasjon det Frederik å la unge i etableringsfasen ta regningen. Dere sitter jo stort sett i nedbetalte boliger, som forøvrig ble kjøpt når boligprisene var politisk styrt lave. Skattlegg heller bolig nr 2 som er kjøpt som et rent investeringsprosjekt.
Kjekt for deg og din generasjon det Frederik å la unge i etableringsfasen ta regningen. Dere sitter jo stort sett i nedbetalte boliger, som forøvrig ble kjøpt når boligprisene var politisk styrt lave. Skattlegg heller bolig nr 2 som er kjøpt som et rent investeringsprosjekt.
Hei
Det må da være mulig å fjerne eller redusere fradraget på fritidslån dvs hytte, båt osv. Jeg ser for meg en løsning der førstegangsetablere og alle med en boenhet får 28% fradrag, mens de som kjøper hytte, båt eller andre fritidssyssler ikke får samme fradrag. Dette begrenser forbruket samtidig som vi beskytter familier med lav inntekt og kun en bolig
I den grad det kan være aktuelt å fjerne/redusere rentefradraget og forutsatt rimelige overgangsordninger er jeg ikke uenig i at tidspunkt med lavt rentenivå må være gunstig, f.eks.nå. Jeg tar da for gitt at formuesskatt og skatt på fordel ved å bo i egen bolig samtidig fjernes, idet man i motsatt fall får en klar dobbelbeskatning.
Hei
Det må da være mulig å fjerne eller redusere fradraget på fritidslån dvs hytte, båt osv. Jeg ser for meg en løsning der førstegangsetablere og alle med en boenhet får 28% fradrag, mens de som kjøper hytte, båt eller andre fritidssyssler ikke får samme fradrag. Dette begrenser forbruket samtidig som vi beskytter familier med lav inntekt og kun en bolig
Hvis rentefradraget forsvinner havner jeg helt klart i gjeldskrise. Jeg er faktisk en av dem som på bakgrunn av uventet arbeidsledighet, uten rett på trygd grunnet nylig innflytning til Norge, (min mann) og kun 1 inntekt i husholdningen; ikke vil klare å få gjelden dersom mitt rentefradrag på 200000 forsvinner (5 mill i lån). Jeg er nok neppe den eneste personen i Norge, som klarer å betjene lånet basert på lav skattesats. Særlig når arbeidsledigheten øker.
I dag har mange en komplisert privatøkonomi som gjør det umulig å avgjøre om et lån er tatt opp til boligformål eller annet formål. Eksempelvis er det ikke uvanlig å ta opp lån med pant i bolig men hvor lånet egentlig benyttes til investering i næring eller annet hvor avkastningen er skattepliktig. Jeg går ut fra at Zimmer i et slikt tilfelle vil avskaffe fradragsrett for rentekostnadene siden lånet på papiret er knyttet opp mot boligen til tross for at det anvendes til formål som gir skattepliktig avkastning og rentekostnadene således i realiteten er pådratt for å erverve skattepliktig inntekt? En annen mulighet er å akseptere fradrag for renter på lån for personer som har næringsvirksomhet/skattepliktig kapitalavkastning. Det må i såfall legges til grunn at en persons anvendelse av midler på bolig, forbruk, investeringer som gir skattepliktig avkastning finansieres av personens samlede tilgang på oppspart kapital, lån og løpende inntekter. En kan derfor i en smule avansert privatøkonomi ikke si at konkrete deler av finansieringen er anvendt på bestemte midler. Det vil bare være for en person som er helt uten skattepliktig kapitalavkastning/næringsvirksomhet at en vil kunne si at rentekostnadene på et lån ikke for noen del er pådratt for inntekts ervervelse. Forslaget om å avskaffe fradrag for renter på lån som ikke er til inntekts ervervelse vil derfor velte en større del av skattebyrden over på den del av befolkningen som ikke har skattepliktig kapitalavkastning/næringsvirksomhet fordi det er disse som rammes av forslaget.
Ser man på inntekt og formue (sannsynligvis ikke gjeld) er det lett for Zimmer å foreslå noe slikt. Han håper vel å få tilsvarende skatt i reduksjon i arbeidsinntekt. Passer sikkert ham bedre.
Ser man på inntekt og formue (sannsynligvis ikke gjeld) er det lett for Zimmer å foreslå noe slikt. Han håper vel å få tilsvarende skatt i reduksjon i arbeidsinntekt. Passer sikkert ham bedre.
Nå som vi har en rødgrønn flertallsregjering, burde vel faren for at det utvikler seg boligbobler i Norge være lett å unngå. Det er vel bare å innføre maksimalpriser pr kvadratmeter på boliger. Hvem skal bestemme denne maks prisen?? Kristin?
Herregud, de må jo tro på julenisse de som tror at det går ann å unngå prisendringer i boligmarket.
Hvis rentefradraget forsvinner havner jeg helt klart i gjeldskrise. Jeg er faktisk en av dem som på bakgrunn av uventet arbeidsledighet, uten rett på trygd grunnet nylig innflytning til Norge, (min mann) og kun 1 inntekt i husholdningen; ikke vil klare å få gjelden dersom mitt rentefradrag på 200000 forsvinner (5 mill i lån). Jeg er nok neppe den eneste personen i Norge, som klarer å betjene lånet basert på lav skattesats. Særlig når arbeidsledigheten øker.
Forrige endring av skattefradraget resulterte i 40% krakk i norske huspriser på slutten av 80-tallet. Da var fordelen man tok bort dobbelt så stor som gjenværende effekt. Mao tar man bort dagens skattefordel blir det garantert et 20% (om ikke mer) fall igjen og byggnæringen går mot den sikre død da investeringssjokket kommer til å paralyserer eiendomsinvesteringer. Norge har nok skatter og avgifter - og ta vekk en som er til fordel for folk flest bør være utenkelig med dagens regjering. Å endre formues beskatningen er en mer fordelaktig tanke - den vil har en mildere effekt da det her vil berøre ekstra investeringer og ikke behovet for å bo. Foruten vil den ha en positive effekt på arbeidende kapital i familie eide selskaper og arbeidende kapital i selskaper generelt. Det vil igjen lede til flere bedrifter og fokus på arbeidende kapital i stedet for sovende kapital som i bolig markedet i dag.
Zimmer må jo ha en skrueløs som mener at det ikke er nok å skyte seg i foten en gang men også vil gjøre det i en to gang,
Skattefradrag på lån eller ikke, vil boligprisen avgjøres av hva man har å bruke på faste utgifter i forbindelse med boliginvestering. For dem som allerede har kjøpt bolig og tatt opp lån vil et bortfall av skattefradrag bety en økning av renteutgiftene med 38%!!! For at de som ikke har kjøpt bolig, men som skal gjøre dette, må boligprisnedgangen som følge av endringen(kalkylen som beslutningsgrunnlag)falle med mer enn 28%, noe som ville bety et boligkrakk. Professoren hopper jo over viktige problemstillinger.
Første problemstilling: Hva vil 28% verdireduksjon av pantet bety for bankene, hvordan vil disse bankene behandle eksisterende boliglån da, og spesielt de som allerede har lån som nå blir 38% dyrere? Dette høres jo ut som en oppskrift på finanskrise?
De som nå må skatte på renteinntekter må etter en slik modell ikke skatte for skatteinntekten. I den grad rentesettelsen blir upåvirket av dette, er jo dette en omvendt Robin Hood-politikk, i den grad renten synker som følge av dette(selv om renten fastsettes i et internasjonalt pengermarked), vil risikopremien øke. Betaler man ikke skatt på renteinntekter, har man jo ikke skattefradrag på tap på utlån, slik at risikopremien må øke 38%. Når finanskrisen slo til i fjor høst, steg risikopremien parallelt med at sentralbankene satte renten ned mot 1%. Et regneeksempel: Om den risikofrie renten lå på 1% og risikopremien på 3,6%, ville skattefradraget gi 1% og 5%, altså 30% HØYERE utlånsrente. Er hensynet til risikopremie tatt med i modellen professoren ser for seg?
Om målet er å gi lavere boligpriser, er ikke momsfritak på nybygging av boliger kombinert med boligskatt for dem som bor i en slik bolig(nullsum/utsatt skatt) en bedre ide?
"De som nå må skatte på renteinntekter må etter en slik modell ikke skatte for skatteinntekten" skal selvfølgelig være "De som nå må skatte på renteinntekter må etter en slik modell ikke skatte for renteinntekten"
dette går utover den som fra før har liten intekt og sliter nok fra før'.
Dette forslaget går utover de som har minst å rutte med. Sliterne som jobber på gulvplanet. Eller de som er i startfasen. Hvis renten blir 7-8%, hva så. Dette helt horribelt. Zimmer bør komme med et bedre forslag. De som har nok å rutte med eller formue og ta av. De vil nok ikke skrike opp.
Fascinerende innlegg. For det første undervurderer han grovt avgrensingsproblemene (han henviser til andre land, f.eks. Sverige, der dette faktisk er en stor utfordring og medfører store tilpasningsproblemer). Videre er det nesten som man mistenker ham for å ville foreta en formidabel verdioverføring mellom generasjonene (unge til dem som er 55-60+) siden renteinntekter natrurligvis vil måtte bli skattefrie for å opprettholde symmetrien, og dermed sørge for at den kraftig økte beskatningen av de unge medfører en tilsvarende reduksjon i beskatningen av de eldre.
Zimmer bommer litt når han skriver at boligrentefradraget ikke er til inntekts ervervelse. Det går for det første til ervervelse av en ikke lenger skattepliktig inntekt - fordel av å bo i egen bolig. For det andre går den til ervervelse av en (stort sett) skattefri inntekt - verdistigning på boligen. For øvrig er jeg enig med flere i at renteinntekter må bli skattefrie hvis rentefradrag forsvinner.
Poenget er vel at man kan fjerne rentefradraget og gi tilbake tilsvarende et annet sted. (la oss gå ut fra uendret totalt skattenivå i Norge). Dette kan f.eks være økt bunnfradrag på inntekt med f.eks 20.000 - 30.000 kroner, hvilket de med lavest inntekt vil tjene mest på.
Effekten vil jo ikke bli dårligere råd pga økt rentebelastning heller.
1. Spekulanter vil investere mer i andre aktivaklasser, ergo mindre press på boligprisene.
2. Flere vil velge å leie (det er ønskelig med et bedre fungerende leiemarked enn i Norge i dag, grunnet større fleksiblitet & mobilitet). Ergo mindre press oppover på prisene.
3. Det er mindre lønnsomt å "bo seg i hjel", ergo mindre etterspørsel av kvadratmeter per person, noe som igjen minker presset på prisene. Dette fordi andre spareformer enn egen bolig blir relativt sett mer lønnsomt.
Da konkluderer jeg meg følgende:
Dermed: går vi ut fra uendret skattenivå totalt sett vil fjerning av rentefradrag ha positive samfunnsøkonomiske effekter så lenge den tilsvarende skattelettelsen gis så lavtlønnmottakere tjener mest på det..
På forsiden nå:
Kan doble formuesskatten
SVs lederkandidat Heikki Holmås foreslår å gjøre livet tøffere for "eiendomsspekulanter" som eier flere boliger.
Slik har de funnet ut hvor mye du vil tjene
Skattedirektoratet har beregnet hvor mye du vil tjene i år, hvor mye gjeld du har, hvilken formue du har og hvor mye du betaler i renter.
Dette visste du neppe om BSU-sparing
Sparer du penger i BSU øker sjansen kraftig for å få et veldig hyggelig skatteoppgjør året etter.
Frederik Zimmer er professor i skatterett ved Universitetet i Oslo. Han har vært leder av Oljeskattenemnda og overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter. Zimmer ledet det statlig oppnevnte Eiendomsskatteutvalget og Arveavgiftsutvalget. Han var redaktør for tidsskriftet Skatterett, og har skrevet flere lærebøker om skatt.
|
Christian Tybring-Gjedde Ellen Mulstad Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman |
Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |
Skal dette forstås slik at papirskattekortet som sådan blir borte ? Og skal man ikke lenger ha sty... (07.02.12 15:22)
Planen er at arbeidsgiverne skal få det elektroniske skattekortet direkte fra Skatteetaten, altså at... (06.02.12 11:24)
Revisor forlanger i dag at skattekort (på papir) er tilgjengelig for kontroll av riktig trekk - hva ... (06.02.12 11:21)
Ikke bare dét, men mange som er trygda, har ikke full koll på økonomien sin, så lager myndighetene g... (04.02.12 19:19)
Jeg er en av dem dette gjelder og oppdaget feilen logget meg inn og rettet skattekortet så biinntekt... (04.02.12 12:45)
Den nordiske skatteavtalen ble endret ved protokoll undertegnet 4. april 2008. Endringen innebærer ... (20.01.12 13:36)
Det er bare å innse - skatteetaten ser på skattebetalere som forbrytere inntil det motsatte er bev... (19.01.12 08:54)
Hva er forskjellen mellom skatteklasse 1 og 1E når vi er gift uten barn? Er det en av de to som gir ... (20.12.11 17:39)
Jeg kan skrive under på at rettssikkerheten for den jevne mann er en illusjon i skattesammenheng. Ma... (29.11.11 14:31)
Mest lest
