Boligen betyr mye for mange - også skattemessig.

Foto: Bo Mathisen

Hvor bør skatten kuttes?

FREDERIK ZIMMER

Publisert: 07.03.2008 09:32

Skal man tro den aktuelle debatten i media og blogger, er det arveavgiften. Men i går var det formuesskatten. I forgårs var det eiendomsskatten, før der igjen var det toppskatten, for ikke å snakke om dokumentavgiften.

At lobbere griper til det som er oppe i tiden og forsøker å gjøre det meste ut av det, er forståelig. Men skal man ta debatten på alvor, må man gjøre seg opp en mening om hvilke skattelettelser som skal prioriteres fremfor andre. Man gjør det for lett for seg om man strør om seg med skattelettelsesforslag uten at en slik vurdering ligger under.

Min mening er at formuesskatten står nærmest til for hugg. Det er en bred internasjonal erfaring for at denne er vanskelig å få til å fungere godt, og den finnes derfor bare i noen ganske få land.

Derimot er det gode grunner for å beholde både eiendomsskatt og arveavgift. Investeringer i fast eiendom skattlegges gjennomgående vesentlig lavere enn andre investeringer, og eiendomsskatten bidrar til å rette opp noe av dette; den gir dessuten stabile skatteinntekter til kommunene, og den er robust mot internasjonal skatteflukt. Arveavgiften bør blant annet ses i sammenheng med at arve- og gaveerverv er unntatt fra inntektsskatt. Omtrent alle andre erverv omfattes av inntektsskatten (riktignok ved unntak for en del viktige gevinster), og det er liten grunn til at erverv ved arv og gave - som ikke en gang skyldes erververens innsats - skal stilles bedre. Grunnleggende skatteevneprinsipper kommer også inn: På samme måte som at den som tjener penger, er bedre stillet enn den som ikke tjener penger, er den som arver bedre stillet enn den som ikke arver.

For alle skatter gjelder imidlertid at de må utformes slik at like tilfeller behandles mest mulig likt. Dette er viktig både av hensyn til rettferdighet skattyterne imellom og av hensyn til hvordan skattene virker i økonomien. Derfor bør alle forslag om delvise skattefritak vurderes kritisk. NHOs forslag om fritak for formuesskatt på arbeidende kapital reiser således vanskelige rettsferdighetsspørsmål. Hvis Sanner/Sponheims forslag om unntak for familieboliger og generasjonsskifter blir vedtatt, blir det omtrent bare bankinnskudd som blir arveavgiftspliktig, og slik kan det jo ikke være. (Det er for øvrig påfallende at forslagsstillerne tilsynelatende ikke har fått med seg at det allerede i dag er meget fordelaktige arveavgiftsregler for generasjonsskifter.) Skattelettelser som gjelder over "hele fjøla", typisk i form av høyere bunnfradrag, har mye mer for seg.

Men altså: Først og fremst bør skattelettelser settes inn mot formuesskatten.