Finansministeren vil forbedre formuesskatten, skriver hun på Finansdepartementets nettside 22. mai. Da må hun ta fatt i reglene om verdsettelse av fast eiendom og ikke-børstnoterte aksjer, og det vil helt sikkert ikke bli lett.
I innlegget omtaler statsråden formuesskatten som "en god skatt" som skal "forbedres". Det er kanskje en tilfeldighet, men hun sier altså ikke at skatten er "rettferdig" eller at den skal bli det. Det er fornuftig, for de endringene som regjeringen til nå har gjennomført, gjør lite med den grunnleggende urettferdighet i systemet. Det er særlig to kritiske punkter (som til dels henger sammen): Verdsettelse av fast eiendom, og verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer.
Fast eiendom, og særlig boligeiendom, verdsettes til dels meget lavt - takstnivået antas å ligge på mellom fem og 25 prosent av omsetningsverdien. Dette innbærer at en som har pengene sine i banken i stedet for i bolig, betaler mellom fire og 20 ganger så mye i formuesskatt som den som har verdiene sine i boligeiendom. Dertil kommer at takstnivået er svært ujevnt og sannsynligvis favoriserer eiere av dyre boliger (altså de "rike") sterkt sammenlignet med eiere av mer moderate boliger.
Aksjerabatten er forsvunnet. Men tro ikke at reglene om verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer er rettferdige av den grunn. Verdien skal som kjent beregnes på grunnlag av selskapets skattemessige verdier. En del gjenstander verdsettes relativt lavt (f.eks. forretningseiendommer) eller er overhodet ikke formuesskattepliktige (f.eks. goodwill og visse andre immaterielle verdier), mens gjelden regnes med til full verdi. Så hvis du har f.eks. 50 millioner kroner og ikke har lyst til å betale formuesskatt, er det ingen sak å få til: Overfør pengene til et ikke-børsnotert aksjeselskap, la selskapet låne ytterligere 50 millioner, la selskapet kjøpe en forretningseiendom til 100 millioner kroner, med ligningstakst på 50 millioner. Selskapets skattemessige bruttoverdier er da 50 millioner kroner (eiendommens ligningsverdi) og gjelden er 50 millioner kroner, netto: null. Aksjerabatt er da uinteressant.
Rettferdig? Neppe.
Skal regjeringen få gjort noe med dette, må den legge seg ut med boligeierne og familiebedriftene. Det tør den neppe i et valgår. Men det betyr samtidig at regjeringen satser på en skatt som er urettferdig.
SVs lederkandidat Heikki Holmås foreslår å gjøre livet tøffere for "eiendomsspekulanter" som eier flere boliger.
Skattedirektoratet har beregnet hvor mye du vil tjene i år, hvor mye gjeld du har, hvilken formue du har og hvor mye du betaler i renter.
Sparer du penger i BSU øker sjansen kraftig for å få et veldig hyggelig skatteoppgjør året etter.
Frederik Zimmer er professor i skatterett ved Universitetet i Oslo. Han har vært leder av Oljeskattenemnda og overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter. Zimmer ledet det statlig oppnevnte Eiendomsskatteutvalget og Arveavgiftsutvalget. Han var redaktør for tidsskriftet Skatterett, og har skrevet flere lærebøker om skatt.
|
Christian Tybring-Gjedde Ellen Mulstad Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman |
Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |