
Rentefradraget kan ikke begrunnes, og er dårlig skattepolitikk, skriver Frederik Zimmer.
Jon Stordrange mener at rentefradraget er god boligpolitikk. Men han uttaler seg ikke om hvorvidt rentefradraget er god skattepolitikk.
Jeg mener rentefradraget (for bolig- og andre forbruksrenter) er dårlig skattepolitikk fordi det gir fradrag for utgifter som ikke er til inntekts ervervelse, i strid med et grunnleggende prinsipp i skatteloven. Fradraget kan altså ikke begrunnes i de hensyn som bærer skattereglene.
Dessuten mener jeg at det ikke er påvist at rentefradraget er god boligpolitikk. Jeg utelukker for så vidt ikke at det kan tenkes at skatteregler med fordel kan benyttes til å oppnå ting på andre områder, f.eks. i boligpolitikken. Men en generell erfaring er at skatteregler oftest er dårlig egnet til dette, bl.a. fordi de har dårlig treffsikkerhet og derfor blir dyre, og overhodet har uklare virkninger.
Denne erfaringen var sentral i skattereformen av 1992, som innebar avskaffelse av eller innstramminger i en rekke skatteregler som hadde et eller annet ikke-fiskalt formål (næringspolitikk, distriktspolitikk osv.), og den ligger fortsatt til grunn for norsk skattepolitikk.
De som likevel vil bruke skattereglene for ikke-fiskale formål - f.eks. for å gjøre det enklere for unge mennesker å komme inn på boligmarkedet (det vil formodentlig si: selveiermarkedet) -, har derfor "bevisbyrden" for at det er et egnet og treffsikkert tiltak. Jon Stordrange har ikke ført noe slikt "bevis" for rentefradragets fortreffelighet i boligpolitikken.
Alminnelige antakelser som at rentefradraget bidrar til "å få et balansert boligmarked med en stabil prisutvikling", at rentefradrag letter unges inntreden på (selveier)boligmarkedet og at en avskaffelse av rentefradraget kan gå ut over leietakere, er ikke tilstrekkelig presise eller tilstrekkelig godt fundamentert i empiri og oppfyller ikke de krav som må stilles til slike "bevis".
Andre, ikke minst en rekke sentralbanksjefer, har pekt på problemer som rentefradraget reiser på andre områder, typisk i rentepolitikken. Slike ulemper må også veies inn; det er ikke godt nok å henvise til at balansen i boligmarkedet kan opprettholdes ved å øke tilbudet, slik Stordrange gjør.
Blir det skatteøkninger, skal næringslivet skjermes. Det mener næringsminister Trond Giske må være et soleklart krav.
Seks av ti har BSU-konto - og kvinnene er i klart flertall. Les hvordan du kan bruke BSU-kontoen best.
De store byene i Norge må se seg slått. Det er i en bitteliten kommune på Vestlandet du må betale mest i eiendomsskatt.

Frederik Zimmer er professor i skatterett ved Universitetet i Oslo. Han har vært leder av Oljeskattenemnda og overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter. Zimmer ledet det statlig oppnevnte Eiendomsskatteutvalget og Arveavgiftsutvalget. Han var redaktør for tidsskriftet Skatterett, og har skrevet flere lærebøker om skatt.
| Christian Tybring-Gjedde Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman | Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |