
Med budsjettlekkasjen er diskusjonen igjen i gang om avgiftsfordelene for familiebedrifter. Hva man enn mener om behovet for avgiftslettelser for generasjonsskifte i familiebedrifter, bør imidlertid anvendelsesområdet for avgiftsfordelene endres.
Etter dagens regler skal arveavgiftsgrunnlaget på ikke-børsnoterte aksjer (og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper) settes til 30 % av selskapets skattemessige verdier. Formålet med bestemmelsen er å lette avgiftsbelastningen ved generasjonsskifte i familiebedrifter. Budsjettlekkasjen om skjerping av disse reglene har igjen satt søkelyset på denne bestemmelsen og ledet til en flom av kritiske kommentarer.
Det bør imidlertid i debatten skilles mellom to spørsmål: 1) Bør det være særlige gunstige avgiftsregler for generasjonsskifte i familiebedrifter? 2) Hvis svaret på dette er ja: Hvordan definerer man da en familiebedrift?
Jeg skal her begrense meg til å se på det andre spørsmålet. I dag er de fordelaktige reglene knyttet til ikke-børsnoterte aksjer og andeler. Men det er jo slett ikke slik at de grunner som kan anføres til fordel for gunstige regler for familiebedrifter, gjør seg gjeldende for alle ikke-børsnoterte selskaper. Det har da også vist seg at reglene åpner for å overføre store familieformuer - som ikke har karakter av familiebedrifter - nærmest avgiftsfritt til neste generasjon ved å putte formuen inn i ikke-børsnoterte selskaper. Reglene om verdsettelse av slike aksjer for arveavgift, er knyttet til reglene om verdsettelse for formuesskatt, og jeg har i et tidligere innlegg vist at det er lett å trylle bort formue ved hjelp av ikke-børsnoterte aksjeselskaper.
På den annen side gjelder de gunstige reglene bare for selskapsandeler (ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlig selskap og kommandittselskap), men ikke for enkeltpersonforetak. Men det er jo ingen grunn til at generasjonsskifte i enkeltpersonforetak skal være undergitt vesentlig dårligere regler enn generasjonsskifte i selskapsandeler, kanskje snarere tvert om.
Konklusjonen på dette er at dersom gunstige regler for familiebedrifter skal videreføres, må anvendelsesområdet endres slik at reglene kommer til anvendelse på genuine familiebedrifter uansett organisasjonsform, men bare på disse.
Blir det skatteøkninger, skal næringslivet skjermes. Det mener næringsminister Trond Giske må være et soleklart krav.
Seks av ti har BSU-konto - og kvinnene er i klart flertall. Les hvordan du kan bruke BSU-kontoen best.
De store byene i Norge må se seg slått. Det er i en bitteliten kommune på Vestlandet du må betale mest i eiendomsskatt.

Frederik Zimmer er professor i skatterett ved Universitetet i Oslo. Han har vært leder av Oljeskattenemnda og overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter. Zimmer ledet det statlig oppnevnte Eiendomsskatteutvalget og Arveavgiftsutvalget. Han var redaktør for tidsskriftet Skatterett, og har skrevet flere lærebøker om skatt.
| Christian Tybring-Gjedde Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman | Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |