
Stortinget behandler nå et forslag om forbedring av reglene for rapportering av utenlandske oppdragstakere og deres arbeidstakere. Saken var på høring i fjor vår, og Regjeringen har tatt hensyn til flere av innvendingene fra NHO og andre. Men fortsatt gjenstår en del før reglene blir fullt mulige å etterleve.
Alle ønsker vi færre skjemaer å fylle ut. De fleste forstår likevel at skatteetaten har behov for raskt å få oversikt over utenlandske aktører som kanskje bare skal være her en kort periode for å gjøre et begrenset oppdrag. Reglene er også av betydning utover formålet om at alle må betale skatter og avgifter i henhold til gjeldende regler.
Treffsikre og håndterbare rapporteringsbestemmelser etter ligningsloven er viktige i kampen mot useriøsitet også når det gjelder arbeids- og lønnsmessige forhold. Det er vanskelig å operere med doble arbeidskontrakter og andre uryddige kontraktsforhold dersom det samtidig skal rapporteres korrekt til skatteetaten.
Det vil fortsatt være en omfattende rapporteringsplikt som vil kunne være vanskelig å etterleve, selv etter de foreslåtte endringene. Det gjelder definisjonen av oppdrag og hva som er ett i motsetning til flere oppdrag, hovedoppdragsgivers ansvar for hele kontraktskjeden, definisjonen av utenlandsk oppdragstaker - personer bosatt eller selskaper hjemmehørende i utlandet i henhold til hjemlandets rett - , og avgrensningen av "sted utenfor oppdragsgivers kontroll".
NHO har bedt Finansdepartementet se nærmere på disse avgrensningene med tanke på nærmere presiseringer, og sende utkast til forskrifter på høring. Jeg skal ikke gå nærmere inn på alle disse vilkårene her. Men vi må konstatere at reglene fortsatt vil være svært krevende å etterleve, om i det hele tatt mulig.
Det er nok liten grunn til å tro at Stortingsflertallet vil lempe på de reglene Regjeringen foreslår. Da blir det desto viktigere at de sanksjonene som kan iverksettes ved brudd på reglene, ikke er uforholdsmessig tyngende. Dagens regler, særlig adgangen til å gjøre oppdragsgiver solidarisk ansvarlig for oppdragstakers manglende skatter og avgifter, er kraftig kost. EØS-eksperter har også påpekt at nettopp uforholdsmessige sanksjoner er det mest problematiske i forhold til EØS-avtalen.
Derfor er det bra at Regjeringen nå foreslår et skjerpet skyldkrav før solidaransvar kan gjøres gjeldende. Kravet er at oppdragsgiver, ved ikke å ha oppfylt rapporteringsplikten, forsettlig eller grovt uaktsomt har medvirket til at skatt eller arbeidsgiveravgift er unndratt.
Blir det skatteøkninger, skal næringslivet skjermes. Det mener næringsminister Trond Giske må være et soleklart krav.
Seks av ti har BSU-konto - og kvinnene er i klart flertall. Les hvordan du kan bruke BSU-kontoen best.
De store byene i Norge må se seg slått. Det er i en bitteliten kommune på Vestlandet du må betale mest i eiendomsskatt.

Ellen Mulstad er utdannet cand. jur. fra Universitetet i Oslo, hun har toårig økonomisk/administrativt studium fra distriksthøgskole, og fikk sin advokatbevilling 1993. Mulstad sar arbeidet hele karrieren med skatt, i skatteetaten og i advokatvirksomhet. Hun har vært ansatt i NHO siden 2002 hvor hun arbeider med utformingen av NHOs skattepolitikk. Hun satt i Skatteunndragelsesutvalget som avga sin innstilling i februar 2009.
| Christian Tybring-Gjedde Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman | Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |