
Marianne Aasen Agdesteins innlegg om formuesskatt, reiser et sentralt spørsmål i skattedebatten. Hva bør være styrende for utformingen av skattesystemet: en fornuftig bruk av kapitalen eller å forhindre at kapitalisten bygger seg opp en formue?
Det hadde vært ryddig om vi i debatten kunne ta en ting om gangen. Først bør vi diskutere om formuesskatten er en god skattart eller om den faktisk bidrar til at kapitalen ikke kanaliseres dit vi alle ønsker den: til produktiv næringsvirksomhet. Og det fremgår av Aasen Agdesteins innlegg at hun på mange punkter er enig med NHO og de ni andre organisasjonene som har inngått en allianse for å få fjernet formuesskatten på arbeidende kapital.
Det må sies å være bred faglig enighet om at en kildebeskatning av produksjonskapitalen ikke er samfunnsøkonomisk heldig. Arbeiderpartiet mener til tross for dette at vi må beholde denne skatteen fordi fordelingshensyn veier så mye tyngre enn verdiskapingshensyn. Og fordelingshensyn blandes så inn i en provenydiskusjon, det vil bli mindre til alle gode formål om vi fjerner hele eller deler av formuesskatten.
Når det gjelder dette fordelingshensynet, så viser tall fra SSB at mer enn 360.000 personer betalte formuesskatt enten av direkte eid næringsvirksomhet eller av aksjer pr 31.12.2006. Det høres av og til ut som om privat eierskap helst bør avskaffes, at man ikke ønsker at disse 360.000 skal ha sparepengene sine plassert på denne måten.
Jeg tror ikke Aasen Agdestein mener det. Arbeiderpartiet vet at verdiskaping er nødvendig. Men da må vi tåle at noen av disse får det til, at noen blir rike. Vi får ikke noen til å satse penger på næringsvirksomhet hvis de ikke tror det er mulig å tjener penger på det, hvis de ikke ser at andre har fått det til. Da velger de heller en trygg lønnsinntekt og sparepengene går til rent forbruk. Det er også en tommelfingerregel som tilsier at det bør være en egenkapital på minst 500.000 kroner for hver arbeidsplass. Med noen arbeidsplasser og i tillegg kostbare driftsmidler, for eksempel hotellbygg, blir det fort en viss formue av det. Og denne formuen må noen eie.
I disse tider burde vi være enige om at det viktigste er å stimulere til fortsatt vekst i næringslivet. Var det ikke noen som sa "først skape, så dele"? Et vekststimulerende tiltak som å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, vil på litt sikt fjerne også det kortsiktige inndekningsbehovet som inntil nå har vært skjøvet frem som det viktigste elementet i debatten sammen med fordelingshensynet.
Blir det skatteøkninger, skal næringslivet skjermes. Det mener næringsminister Trond Giske må være et soleklart krav.
Seks av ti har BSU-konto - og kvinnene er i klart flertall. Les hvordan du kan bruke BSU-kontoen best.
De store byene i Norge må se seg slått. Det er i en bitteliten kommune på Vestlandet du må betale mest i eiendomsskatt.

Ellen Mulstad er utdannet cand. jur. fra Universitetet i Oslo, hun har toårig økonomisk/administrativt studium fra distriksthøgskole, og fikk sin advokatbevilling 1993. Mulstad sar arbeidet hele karrieren med skatt, i skatteetaten og i advokatvirksomhet. Hun har vært ansatt i NHO siden 2002 hvor hun arbeider med utformingen av NHOs skattepolitikk. Hun satt i Skatteunndragelsesutvalget som avga sin innstilling i februar 2009.
| Christian Tybring-Gjedde Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman | Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |