Formuesskatt på produksjonsmidlene
Det er forskjell på formuesskatt på maskiner og på private eiendeler. Professor Frederik Zimmer tar igjen til orde for fjerning av hele formuesskatten eller en omlegging. Vi kan være enige om mange av resonnementene, men for landets økonomiske utvikling er det stor forskjell på formuesskatt på produksjonsmidler og formuesskatt på privat luksus. Noen av oss mener det er viktigst å fjerne formuesskatten på det første.
Innretningen på skattesystemet er viktig av mange årsaker. Det mest iøyenfallende i Norge for tiden, er behovet for arbeidskraft. Hvis skattesystemet skal være med å påvirke hvor den sterkt etterspurte arbeidskraften skal ledes, blir spørsmålet om den skal ledes til utskifting av kjøkken og bad hvert femte år, bygging av enda flere fritidsboliger eller investering i driftsmidler i produktiv næringsvirksomhet. NHO mener at det siste er viktigst.
Derfor har vi gått sammen med ni andre organisasjoner i arbeidet for å få fjernet formuesskatten på arbeidende kapital. Her er det formulert et konkret forslag til endringer i skatteloven som innebærer at det gis fritak for formuesskatt på de eiendeler som "arbeider" i en næringsvirksomhet: driftsmidler, varebeholdning, kundefordringer og driftslikviditet; enten næringsvirksomheten eies direkte, gjennom et ANS el l eller gjennom et AS. Forslaget er oversendt de politiske partiene som et konkret innspill i forbindelse med deres programarbeid fram mot kommende Stortingsvalg.
Jeg deler heller ikke Zimmers oppfatning av at en eventuell fjerning av formuesskatten i sin helhet kan balanseres mot en økning i skatten på kapitalinntekter. Vi har allerede en beskatning av de mest sentrale kapitalinntektene med 48,16 prosent når de tas ut til privat forbruk gjennom aksjonærmodellen og deltakermodellen. Det gir jo nettopp en tilnærmet likhet mellom skatten på kapital og skatten på arbeidsinntekt. Innføringen av denne utbytteskatten skulle dessuten balanseres ved gradvis avvikling av formuesskatten, men det skjedde som kjent ikke.
Vi kan ikke betale for fjerning av formuesskatten en gang til!
Politisk ser det ut til at avvikling av formuesskatten i sin helhet ligger langt frem. La oss konsentrere oss om det viktigste; formuesskatt på den kapitalen som gir grunnlag for bedriftenes virksomhet må fjernes!
Abonnér
Tips noen
Skriv ut
Del på FacebookNHOs utspill illustrerer en del av skjevhetene i dagens formuesskatt, ikke minst favoriseringen av eiendomsinvesteringer. Men er en slik delt formuesskatt svaret? Problemløst er det iallfall ikke. En ting er at løsningen strider mot det nøytralitetsprinsippet som ble lagt til grunn ved skattereformen i 1992 (men som riktignok aldri har vært seriøst gjennomført for formuesskatten) og som fortsatt er en ledestjerne i skattepolitikken. En annen ting er et slikt system ikke kan unngå å skape praktiske problemer og umotiverte forskjeller. NHOs egen utredning viser at det trenges atskillige regler, som til dels bygger på eksisterende og ikke spesielt enkle "delingsregler", og til dels nye; vi får altså en ny runde med "delingsmodell", og det er ikke fristende. Og, hvis jeg har forstått forslaget riktig, vil det innebære at den som investerer i andel i aksjefond, slipper formuesskatt (det anses som "arbeidende kapital"), mens den som setter pengene i banken, må betale formuesskatt. Er det rettferdig?
Vi kan være enige om at nøytralitetsprinsipper og begreper som rettferdighet bør ligge til grunn for skattesystemet. Men det lar seg ikke gjennomføre fullt ut. Hva er dessuten "rettferdig" i skattepolitikken? Er det rettferdig å betale formuesskatt på allerede beskattet inntekt? Er det ikke enda mer urettferdig når formuen ligger bundet i hotellbygg eller andre produksjonsmidler? Er det rettferig å betale 0,8 prosent formuesskatt av formue over kr 1 mill når inntekten er null? Jeg tror ikke rettferdig er et fruktbart begrep i en konstruktiv skattedebatt. - Det er riktig at forslaget om fritak for formuesskatt på arbeidende kapital forutsetter avgrensninger. Men det gjør mange andre skatteregler også, uten at det har forhindet finansdepartementet fra å foreslå dem eller Stortinget fra å vedta dem!
Det synes jeg var et påfallende defensivt innlegg. Rettferdighet er først og fremst at like tilfeller skal behandles (mest mulig) likt. Alle skatteregler og forslag om slike må testes mot dette kriteriet - hvor vil vi ellers ende hen? Jeg er derfor helt uenig i at rettferdighet ikke er et fruktbart begrep i skattedebatten. En annen sak er at det likhets- og rettferdighetshensyn av og til må vike for andre hensyn. Det er klart nok at det er mange innslag av urettferdighet i gjeldende skatterett, men det er da ikke noe argument for å innføre flere? (Eksemplet med at formuesskatt beregnes på allerede skattlagt inntekt, synes jeg imidlertid ikke er godt, for all formue unntatt urealiserte gevinster og skattefrie gevinster, har vel vært inntektsbeskattet en gang i tiden; det ville bli en merkelig formuesskatt om man skulle unnta slikt.)
I det aktuelle tilfellet kunne kanskje større rettferdighet oppnås ved en regel om at bare andel i aksjekapital i børsnoterte selskaper over en viss prosent (f.eks. 5 eller 10 %) skal telle som arbeidende kapital; andeler i aksjefond kan da aldri telle som arbeidende kapital.
Det offensive ligger i begrunnelsen for forslaget om fritak for formuesskatt på arbeidende kapital, så det skal jeg ikke gjenta. - At like tilfeller skal behandles tilnærmet likt, er etter min mening et mer entydig og bedre prinsipp enn rettferdighet. Jeg er som nevnt hverken imot rettferdighet eller likhet som grunnprinsipper, men det blir vanskelig når de skal være avgjørende. Problemet da, enten det gjelder de nærmere avgrensninger eller strukturen i skattesystemet, er at hva som er rettferdig i stor grad baserer seg på politisk ståsted. Mange oppfatter f eks formuesskatt i seg selv som urettferdig. Jeg har heller ikke tatt til orde for at det skal innføres mer urettferdighet, men at vi kan tåle noen nye avgrensninger. Og da syns jeg faktisk det er relevant at både forvaltningen og skattyterne klarer å forholde seg til vanskelige avgrensninger i dag.
På forsiden nå:
Enklere hverdag for bedriftseiere
Hverdagen kan bli langt lettere for mange gründere etter de nye regelendringene.
Mener momskontrollen er for dårlig
Riksrevisjonen vil ha bedre kontroll for "å sikre statens inntekter" og for at regelverket følges likt. Har oppdaget forskjellsbehandling.
De fleste får skattepengene i juni
"Når kommer skattepengene mine" er et årvisst spørsmål for mange. I år kan svaret være 26. juni.
Ellen Mulstad er utdannet cand. jur. fra Universitetet i Oslo, hun har toårig økonomisk/administrativt studium fra distriksthøgskole, og fikk sin advokatbevilling 1993. Mulstad sar arbeidet hele karrieren med skatt, i skatteetaten og i advokatvirksomhet. Hun har vært ansatt i NHO siden 2002 hvor hun arbeider med utformingen av NHOs skattepolitikk. Hun satt i Skatteunndragelsesutvalget som avga sin innstilling i februar 2009.
|
Christian Tybring-Gjedde Ellen Mulstad Frederik Zimmer Jan Tore Sanner Jon H. Stordrange Jørund H. Rytman |
Marianne Aasen Sigrid K. Jacobsen Stig Flesland Svein Flåtten Therese Gjerde Skattebetalerforeningen |
http://skattebetaleren.no/skattebetaleren/arkiv1/slik-kan-du-bruke-glemte-fradrag-i-ar-/... (23.04.13 11:32)
Hei , jeg tapte kr 50000 i aksjer i 2011, det var ikke ført i selvangivelsen, og det ble ikke ført... (23.04.13 11:31)
Hei Åpnet mailen og lenken via min iPhone. Hvordan kan jeg gjøre ift virusscan på mobilen? Gikk ... (14.03.13 09:36)
Hei Åpnet mailen og lenken via min iPhone. Hvordan kan jeg gjøre ift virusscan på mobilen? Gikk ... (14.03.13 08:03)
Hei Åpnet mailen og lenken via min iPhone. Hvordan kan jeg gjøre ift virusscan på mobilen? Gikk ... (14.03.13 07:36)
Med bolig hvor verdi er satt etter kvadratmeter i Asker kommune, er dette en interessant og skremmen... (19.10.12 09:23)
Det er greit å betale skatt. Personlig synes jeg det er nok med 30%. SV overgår seg selv i skatter/a... (22.06.12 08:39)
Ja, det samme har de gjort med meg. Har en liten pensjon på ca 60 tusen fra sverige. Sverige trekker... (08.05.12 19:02)