En rekke nordmenn taper store penger på ikke å sjekke selvangivelsen godt nok, skriver Gry Nilsen.

De største ligningstabbene

Danske skattemyndigheter, SKAT, publiserte nå i juni en undersøkelse av danskenes etterlevelse av skattereglene. Ikke overraskende viser undersøkelsen svært god etterlevelse. Riktignok er det en viss andel (ca 13.000 av de undersøkte) som lar vær oppgi inntekter eller fører opp for høye fradrag, enten bevisst eller fordi de ikke forstår reglene.

Undersøkelsen avslører imidlertid at manglende etterlevelse også går motsatt vei: Danskene glemmer å føre opp fradrag de har krav på. I pressemeldingen fra SKAT heter det:

"Men det er ikke kun statskassen, der nyder godt af kontrollerne. En lidt mindre gruppe borgere - lige over 4.000 - som havde snydt sig selv, får nedsat deres indkomst med i alt 136 mio. kroner og har i gennemsnit fået ca. 17.000 kr. tilbage i skat for 2007."

SKAT peker på at når det gjelder "fradrag i kapitalindkomst" samt "ligningsmæssige fradrag" er "andelen af skatteydere, der snyder sig selv, relativt høj." Dette vil typisk dreie seg om renter av gjeld som ikke er oppgitt i selvangivelsen, for eksempel private lån, og reisefradrag.

Norske skatteregler og norske skattebetalere ligner på ditto danske. Det er derfor grunn til å tro at norske skattebetalere også snyter seg selv og dermed går glipp av adskillige millioner hvert eneste år.

Det stemmer også med inntrykket man får etter å ha vært i kontakt med norske skattebetalere - unge og gamle, enten de har mye eller lite å rutte med. Ikke sjelden har de gått glipp av fradrag, og oppdager det etter at selvangivelsen er levert. Eller det kan være at fradraget er ført opp, men at skattekontoret ikke har tatt hensyn til det.

For å nevne noen eksempler fra 2009:

• Ung kvinne på 19 år, bodd langt hjemmefra for å jobbe - glemt å kreve pendlerfradrag.
• Enslig middelaldrende kvinne, kjøpt leilighet i utlandet, fått rentefradraget redusert altfor mye.
• Mann gitt gaver til veldedige organisasjoner som ikke var kommet med i selvangivelsen.
• Kvinne med eneomsorg for to barn, utrykkelig bedt om klasse 2 som ikke var hensyntatt da hun fikk skatteoppgjøret.
• Ektepar som bare fikk godkjent halvparten av merutgifter i forbindelse med sønnens sykdom.
• Ung mann som hadde jobbet i utlandet, hvor reduksjonen av norsk skatt ikke var riktig gjennomført.
  

Disse fradragene kan i noen tilfeller bety forholdsvis store summer i spart skatt. Dette stemmer med den danske undersøkelsen, som tyder på at det slett ikke bare er snakk om småsummer skattebetalerne går glipp av.

Så derfor: Selv om solen skinner, sjekk skatteoppgjøret. Hvis ikke alle fradrag er med, skriv klage enten på papir eller digitalt (skjemaet RF-1117, du finner linken på nettet ved å søke på RF-1117). Påfør ditt fulle personnummer, og skriv kort hva du klager over. I motsetning til ved innsendelse av selvangivelsen er dette tiden for å sende med alle relevante vedlegg. I noen tilfeller er det nødvendig å ta en henvendelse til andre. Har for eksempel arbeidsgiver innberettet feil, må det sendes korrigert oppgave. Dermed har du gitt et bidrag for å forhindre skatte"snyteri".

Klagefristen er 10.august, men det er mulig å søke om utsettelse.

Når klagen er sendt er det om å gjøre å smøre seg med tålmodighet. Klagebehandling tar tid. Skatteetaten har omorganisert og rasjonalisert, og har i den forbindelse fått et felles dokumentsenter hvor alle brev scannes før det fordeles ut til saksbehandler. Det kan ta flere uker før saksbehandler får saken. Ved skriftlige henvendelser og vedtak i klagesaker oppgis ikke navnet på saksbehandler, og det er svært vanskelig å få kontakt med riktig saksbehandler per telefon.

Et godt råd er derfor å la all kontakt med skattekontoret skje skriftlig.

Denne artikkelen stod på trykk i DN torsdag 25.juni.